Livslysten er stor. Arbeidsmotivasjonen er høy. Treningsgleden er konstant. Mitt sosiale beger må ha påfyll. Smilene sitter løst. Det samme med latter og til tider frekke kommentarer. Når jeg er frisk holder jeg et generelt høyt aktivitetsnivå. Jeg liker å gjøre ting, med andre, men jeg liker mye oftere å gjøre det alene. Går det an å være introvert og energisk – og sosial?
Jobbmessig til vanlig, altså uten om corona-tid, er jeg jo hovedsakelig for meg selv og alene. Hjemme og ute. Jeg har ofte behov for å trekke meg tilbake. Grubler mye. Det har jeg alltid gjort. Jeg trenger å søke innover jevnt og trutt og liker meg godt i eget selskap og jobber best uavbrutt.
Men jeg jobber jo også med mennesker, i gruppe hvor det er høyt energinivå og hvor jeg tar ledelsen og må stå foran og gå foran. Enten det er gjennom skjermen (online) eller fysisk ute i marka. Jeg elsker denne jobben, men det er på tross av at jeg må ta ledelsen, stå foran og være i fokus. Jeg har trent meg opp til å takle og stå i denne rollen, da det er et must for å kunne være trener, veileder og coach, og bevege mennesker fysisk og mentalt fra A til B – som jeg brenner for. Mitt sterkeste ønske er å bidra til å øke folks aktivitetsnivå og oppleve treningsglede, ikke være midtpunkt eller frontfigur. Det er en del av jobben.
Trenger du hjelp til trening som drar deg i samme retning som målet om vektreduksjon?
KLIKK HER OG MELD DEG PÅ STRAKS!
gratis 1 mnd
Som privatperson er jeg dessuten en sosial type, tvilling og greier. Jeg har alltid hatt mange, gode venner og brukt mye tid med disse og familie. Og jeg har alltid tatt mye initiativ, selv om jeg gjorde det enda mer før. Og jeg elsker lange, gode samtaler. Men som voksen føler jeg meg ofte sjenert (mer enn som barn), likevel oppfatter jeg meg ikke som en reservert person. Men reservert trenger heller ikke kjennetegne introverte.
I populærpsykologien sies det at personer med ekstrovert personlighet henter energi fra omgivelsene (noe jeg gjør men kanskje mest fra naturen), mens introverte personer henter energi fra sitt indre (som jeg definitivt gjør).
Etter 12.mars og et enda mer tilbaketrukkent liv unna omgivelsene må jeg si at jeg har lurt litt på om jeg er en såkalt introvert person. Eller har blitt det i voksen alder. Å leve isolert med familien har gått helt fint. Og jeg får aldri nok av å trekke meg tilbake for meg selv. Samtidig som jeg har savnet vennen mine, øvrige familie, samvær, selskapeligheter, besøk samt å gå på besøk. VELDIG. Les hva jeg gjorde for å finne ut av det i dag, under bildet.
I dag måtte jeg ta en psykologitest på akkurat dette i TARA. Er jeg introvert eller ekstrovert?
Konklusjonen fra testen:
Min konklusjon:
Tja, ikke helt som dette kanskje. Men jeg er introvert med behov for å været mye i aktivitet, tilbaketrukket og i fred, men med en sterk trang til være med mennesker i små doser. He he….Noen som kjenner seg igjen?
Hva er du?
Jeg har ikke noe behov for å være en annen enn den jeg er, og trives med å stikke hodet ut av skallet for så å trekke meg inn igjen, lade, grave litt innover og så titte ut igjen. Om du skjønner.
Vel, nå kom min eldste gutt inn døren, det betyr at det er helg. Juhuu! Minstemann skal overnatte borte hos en venn i dag. Så stas. Og da skal vi være alene med Magnus, det er ikke så ofte, og har sine fordeler. Det skal nytes. Fredagspizza står på menyen, så kjøkkenet – here I come. Utover tung styrketrening vet jeg lite om hva lørdagen bringer oss foreløpig.
Riktig god helg!
Hilsen Trine
