Én gang i mitt liv har jeg vært i god løpeform. Jeg merket at den kom for alvor dagen før jeg sa «ja». Jeg glemmer aldri følelsen.
Våren og sommer før bryllupet la jeg inn ekstra løpeinnsats. Jeg ble gradvis lettere i kroppen og løpesteget og stadig mer kapabel til å løpe langt og fort. Jeg husker hvordan jeg følte at jeg nærmest fløy over bakken den siste milen før bryllupet. I motsetning til nå hvor jeg er utslitt og går den siste biten, kom jeg løpende ned fra Ullevålsseter i så raskt tempo at jeg nesten snublet i mine egne ben. Jeg hadde bare lyst til å fortsette, men hadde ikke tid. Skulle gifte meg, he he.
Den følelsen jeg hadde i kroppen da er det utrolig nyttig å bruke nå når jeg trenger motivasjon.
For nå som jeg har trent strukturert og uavbrutt i fem uker, merker jeg fortsatt ikke den store fremgangen. Jeg kan få tanker som «hvordan skal jeg orke å fortsette så iherdig»?
I en startfase må man regne med å måtte fokuserer på innsats og gjennomføring over flere uker uten å kunne forvente så mye resultater fysisk. Før effekten merkes og gir deg fornyet motivasjon, kan det være til veldig god hjelp å se for seg hvor fantastisk deilig følelse det skal bli å komme i knallform. Og da kan det hjelpe å se tilbake.
Har du en periode fra tidligere hvor du hadde en livsstil, en levemåte eller var en utgave av deg selv som du ønsker deg tilbake til? Tenk over hva som gjorde deg så fornøyd. Hvordan vil det bli å komme dit? Tenk om du kan oppnå den følelsen igjen?
Ellers har det vært en spennende uke for en fersk blogger. Noen milepæler er nådd. Og flere spennende møter har jeg hatt.
Jeg har møtt et godt forbilde som jeg skal gjøre et samarbeid med.
Hun driver bloggen JannOrama.no hvor hun deler hverdagene, livet og mammalivet. Jeg er heldig og skal få lage et treningsprogram til henne, som passer godt nå som hun har født to barn og ønsker å møte høsten sterkere og sprekere. Vi skal dele det med leserne selvfølgelig!
Denne uken ble jeg også kontaktet av en lovende student på fotojournalistikk ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Han ønsket å bruke meg i et prosjekt fordi jeg har sluttet i VG for å starte med blogging og sosiale medier. Med videokamera, fotoapparat og mic, fulgte han meg gjennom store deler av fredagen, både på cafe og på trening. Det blir spennende å se resultatet av studieprosjektet hans.
En ganske stressende uke ble avrundet langt inne i skogen med familien.
Dekning og batteri konka ut, og det hadde jeg veldig godt av. Alle kom nærere hverandre på en liten hytte og med mindre tekniske dupeditter.
Vel, ny uke står for dør og nye muligheter. Fra tidligere erfaring vet jeg at kontinuitet og stayerevne betaler seg. Man må bare ikke gi opp. Hvis jeg klarer å fortsette og gjennomføre løsner det skikkelig plutselig, det vet jeg. Ønsker alle en fin søndagskveld og god ny treningsuke med 17. mai inkludert.
Selv er jeg helt skutt i kveld og skal ikke stort.
Trine 🙂
Håper du fikk noe nytt ut av dette, eller kanskje en beleilig påminnelse om noe du visste fra før.
