Etter en uke med en treningsøkt og spybøtta i sentrum, omringes vi av flørtende skiløyper på alle kanter, og kom oss rett ut på ski i går da vi kom opp på Sjusjøen.

Når Frode og Magnus går en rolig skøytetur henger jeg greit med. Fornøyd med det ettersom jeg ikke har noe bra kondis nå (jeg har ikke trent kondisjonen på over et halv år), og nettopp hang over bøttene.

Skiturene i vinterferien blir ikke en bekreftelse på hvor god form jeg er i. Tvert i mot vil jeg få kjenne på at det er tungt å være i en kropp med lavt maksimalt oksygenopptak. Samtidig vet jeg at blodsmaken som kommer i munn vil fange oppmerksomheten min på minimalt vis akkurat i skisporet.

For langrenn er en aktivitet som gjør at jeg glemmer tid og sted, smerter og ubehag. Veldig mye på grunn av naturen rundt som suger til seg sansene mine, spesielt på fjellet. Men også på grunn av aktivitetens karakter. Skiturer varierer selvfølgelig veldig med vær, føre, smøring, løype, dagsform og selskap, men alt i alt er langrenn veldig gøy og inneholder bevegelser som kroppen liker godt.

Selv om jeg er uerfaren og passelig teknisk foreløpig på skøyteski, føles det som det er en aktivitet for meg og min kropp. Slik må dyrkes! (Det er ikke alt man prøver og lærer seg etter fylte 45 som en føler seg hjemme i akkurat, he ha ho…).

Til tross for dårlig kondisjon, få skiturer i første halvdel av skisesongen og mye motbakker, var sesongstarten min på langrenn med Frode forrige helg en drømmetur. Skøytingen med Frode, padling, enkeldans, dobbeldans, rasting, utforkjøring og julestemte trær trumfet blodsmaken i munn. Jeg la merke til ubehaget innimellom, men var så travelt opptatt med å nyte at det ikke fikk plass.

Det samme opplevde jeg på turen med Frode og Magnus i går. En ypperlig måte å komme i form på spør du meg.

Vi har igjen valgt en aktiv ferie, og vi er friske – let the party begin!

Ønsker deg en fin søndag der du er.

Klem team toppform 😎😎😎😎