I morgen når jeg målet mitt om #100dagermedTrine og jeg har tenkt til å feire suksessen, ja.

Magien ligger i en mer kunnskapsbasert prosess de siste 100 dagene og tålmodigheten jeg har vist over år.

Å virkelig stoppe opp og sette pris på både veien frem og måloppnåelsen og se tilbake på utfordringene, innsatsen og resultatene underveis, kommer til å gi meg mye glede, tilstedeværelse og stolthet. Det vil kunne bygge opp under min takknemlighet og mestringstro.

Før jeg vil se på neste mål, stopper jeg opp, puster, tar vare på den gode indre dialogen og setter pris øyeblikket jeg har visualisert, sett frem til og ofret mye for over tid. Jeg vil tenke over målet jeg nå har nådd og ta meg tid til og gi meg selv svulstige kudos.

For jeg vet hvor vanskelig det er å endre livsstil, og jeg vet hvor mange forsøk og hvor mye innsats jeg har lagt ned over svært lang tid for å bidra til å bli frisk og i form tidligere UTEN å oppleve resultater.

Dette er på en måte en stor seier etter veldig mange års arbeid, og jeg fortjener virkelig premie. Kanskje mest av alt for tålmodighetsarbeidet og viljen til å fortsette å prøve det uprøvde.

Allerede før jeg hadde begynt, kjente jeg på en glede, optimisme og lettelse på grunn av boken til Marit Kolby. Å lese boken ga meg ny kunnskap som har hjulpet meg til å navigere nye veier.

Kunnskapen ga både gass, fornyet motivasjon og bedre forutsetninger for å ta helsebringende valg – og jeg ser på den som avgjørende for at jeg nå har en positiv, etterlengtet utvikling som får ballen til å rulle.

Oppsummeringer som dette er lærerikt. For selv om du vet nøyaktig hva du vil og føler deg topp motivert er det ikke sikkert du har kunnskapen og verktøyene som faktisk skal til for å ta deg fra a til å likevel. Kanskje du ikke kan nok om et fag. Kanskje du ikke kan nok om hvorfor du havnet her. Kanskje du ikke kan nok om kroppen og sinnet ditt. Kanskje du ikke kjenner til de riktige grepene for deg.

I morgen skal jeg klappe meg selv på skulderen – fordi jeg har nådd målet jeg satte meg 1.august. Jeg skal spise en bedre lunsj, pleie føttene mine og gi meg selv tre par (!!!) drømme-leggevarmere son jeg har fått en stjerne til å lage til meg. De er på vei i posten.

Måloppnåelsen understreke at jeg er en person som gir det ekstra, og fortsetter selv om ting blir krevende, utmattende og tøft. Jeg rømmer ikke noen steder, jeg gir ikke opp, men møter problemet med stadig nye forsøk. Jeg kommer meg oppover og gjennom med nye erfaringer og lærdommer.

Alt jeg skrev her er en viktig del av prosessen med å bli frisk, og utløst av plane om å feire meg selv!