Jo da, jeg trener regelmessig styrke. Går små turer her og der. Spilte tennis i går og gogget med Magnus i dag. Så jeg mosjonerer, som det heter – som planlagt.

Målet med all aktiviteten og kroppsbevegelsen jeg gjør (og maten jeg spiser) nå er å behandle kronisk sykdom og styrke helsen.

Og ettersom alle helsebringende tiltak nå gir mening, styrketrening gir glede, turer er velgjørende og anti-stressende og fravær av fulle treningsuker frigjør MYE tid, har jeg det ikke så verst uten treningen min akkurat nå.

Jeg har alltid trent 5-7 ganger i uken som frisk.

Det merkes på hele hverdagen. Det føles underlig, rart og uvant når jeg nå i frisk periode ikke trener kondisjon. Målet, planen, hyppigheten, systematikken, progresjonen og dagbokføringen er ett tomrom. Legge frem klær, svettingen, skittentøyet, dusjingen og klesvasken er et annet. Effekten, fysisk og psykisk, av innsatsen, grenseflyttingen, mestringen, pulsøkningen og endorfinproduksjonen er et tredje.

Men det føles bra, først og fremst. Hodet stusser, og treneren, mens kroppen tier (og samtykker?). Sånn skal det være nå.

Samtidig – det rykker noe voldsomt i dance step foten blant annet og savnet etter bevegelse etter musikk og rytmer er sterkere for hver uke. Så det måå jeg gjøre noe med, i ett lett format som bare gjør meg godt. #danseglede

I egenkjærlighetens høytid (#100dagermedTrine) og nå som jeg har stukket hull på leseboblen, falt jo denne gaven også veldig i smak. Tusen takk kjære venn. Jeg begynte å lese i helgen og har allerede blitt bevisst på at jeg faktisk alltid har følt meg ubetinget elsket og at jeg faktisk er veldig glad i og god med meg selv. En takknemlig erkjennelse. Jeg gleder meg til fortsettelsen av boken og reise ….

Apropos helgen så har det vært vidunderlig å være på tur med bare Magnus og ha han for seg selv et par dager i paradiset vårt. Han er nå like frelst i Tjøme som sin mamma. Lucky me! Vi har hatt en fin balanse. Magnus vet både å være aktiv og å kose seg. Det har vi gjort.

I år er andre løpesesongen vi planla for Magnus sin lengste løpetur sammen i september. Og ikke får gjennomført hvert skritt sammen. Helsen min kranglet og rotet det til i år og. Men nå gjør vi det tilpasset for Magnus sin del så han får gjenomført. Det er jo hans milepæl og han har blitt så stor nå og så kjent på Hvasser at jeg går og han løper til og fra meg. Det blir nydelig og en felles opplevelse likevel. Og det er aldri for sent.

Nå har vi spist frokost ute i vannkanten alene  (men resten av hotellgjestene satt inne som sild i tønne??) Helt nydelig!!! Varmt, stille og perfekt for langtur. Nå skal maten synke mens vi kler oss for løping og skjekker ut. Så bærer det til Hvassers idylliske løpestier.

Håper du har fine dager og trener så godt du kan. Det gjør så godt ❤️Gleder meg veldig til normal trening, og til å begynne på kondisprogrammene – fordi det er gøy!

PS! Lansering rett rundt hjørnet, følg med og bli med.

Trine