«Maraton», mil-epæl og pjusk

Uken startet «rolig» med livets første maratondistanse, fortsatte med den første sammenhengende løpemila etter corona og endte med velkjent sykdom som starter i halsen.

Kjedelig å bli skrall etter hvert rekord forsøk, he he, men fy fader så veldig mye verre ting det er her i verden enn det. For en trist og tragisk helg.

Hva skjer nå da???? Angrep på pride, den frie kjærligheten og oss alle. Hvor kort har vi kommet? Vel, jeg tenker ikke sånn egentlig, «vi», jeg tror heller på et tragisk «engangstilfelle». Har uansett få ord. Bare kjenner det smerter innvendig når jeg tar det innover meg og prøver å forklare det til barna – nok en nødvendig, alvorlig prat om samfunnet vårt 🏳️‍🌈🇳🇴😢

Vel, tilbake til treningsuken som gikk. Helt av seg selv kommer det nå en overgang fra å gå i jevnt tempo hver dag til at øktene former seg mer i ulike retninger. Høyere puls & kortere økter, lengre langturer & behovet for hvile, middels harde & middels lange økter osv.

Jeg liker å tenke at ferietreningen kommer helt perfekt og avløser de fem månedene med gåing neste helg, og at hovedaktiviten i sommer blir jogging, ikke gåing. Deilig!

Ja, for det er inmari deilig å løpe. Spesielt om sommeren. Spesielt på ferie. Du kjenner på friheten til å trene effektiv der du er og når du vil. Du føler mer fart, vinden i håret, ser mer på samme tid og blir ordentlig god og sliten.
Den beste treningsøkten er den som ender med at du springer ut i sjøen etterpå. Så ja takk, la løpesommeren begynne.

Men først litt mer detaljer om ukens overaskelser, anstrengelser, galskap eller brager, i følge noen..

Marstondistansen

Noen få uker tilbake satte jeg målet om å gå 42 km på en tur før ferien 1.juli. Mitt første forsøk på maratondistanse skjedde plutselig mandag i strålende solskinn på Hvasser. Og jeg overleverte. Det ble totalt 21 km gå og 21 km jogg. Jeg vekslet for hver kilometer. Kroppen og spesielt føttene var såre og vonde fra første steg, så dagen og utgangspunktet var labert. Ved 24 km så det helt uoverkommelig ut. Jeg tok ett skritt, en kilometer og en severdighet av gangen.

Verdens ende – gjensynet kriblet i magen

Hvasser syd – vilt og vakkert 

Boliggater – grusvei og blomstring 

Skogen – avkjølende skygge og mykt for føttene 

Fynstranda – utsikt til Ferder

Sandøysund – liv og røre

Lilleskagen – paradis i paradiset 

En vakkert innpakket kraftanstrengelse jeg er stolt over å ha gjennomført knappe fem mnd etter totally break down fysisk.

Mil-epælen

Formen kommer seg og langturene blir gradvis lengre. Torsdag kveld løp jeg 1 mil sammenhengende, en milepæl etter corona. Det gikk greit nok. Litt tøft men ikke så ille. Fornøyd.

Sykdom

Så våknet jeg opp fredag med litt sår hals og lørdag med markant sår hals. En uke etter alle gutta. Så da var det å rulle inn håndklet, kansellere/endre planer og ta det kuli.

Håper det ikke blir langvarig. Man har selvfølgelig en milelang liste uken før årets lengste ferie….

Hvordan var uken din?

Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *