Hele mai har vært fri for brystsmerter, ubehag og andre corona-symptomer. Høyt generelt aktivitetsnivå har heller ikke straffet meg.

90 km på sykkel i pinsen…

..Et par intervall økter har funket de siste ukene. Joggingen er så smått i gang. «Postkasse-turen» er økt fra 15 skritt til 15 km. Styrketrening har gått bra lenge. Et høyt aktivitetsnivå generelt får meg ikke til å knele.

Når jeg først er på gå-galeien og jogging ikke funker smertefritt, er jeg sulten på mer fremgang til fots…og det er bare å gønne på.

Nå har jeg lagt corona bak meg. Og sier meg godt fornøyd med den selv-forskningsbaserte opptreningen under de usikre omstendighetene, med leger uten «fasit»-svar.

Det jeg vil rose meg for er tålmodigheten litt etter det var på sitt mest ekstreme og så som mørkest ut, de nøkterne forventingene over lang tid og kontinuerlig søken etter det aktivitetsnivået som var bra i situasjonen.

I det vårmånedene var over, anså jeg den særeste treningsperioden i livet for «finito» og jeg ser nå bare fremover. Deilig!!! Men først liker jeg å oppsummere. I grove trekk. Og desverre var det laveste aktivitetsnivå svært lavt. Ettersom det er i svært få tilfeller fysisk aktivitet ikke er positivt, synes jeg det er det utrolig at jeg skulle oppleve dette. Samtidig er jeg kommet langt etter tre måneder…Det er ikke verst å kunne bli med gutta på 46 kilometers sykkeltur nå alt 💪

Den første fasen for å komme seg tilbake hit jeg er nå var det lange maratonet i sofaen. Være fulllstendig i ro. Dag etter dag. Når skjer det?

Den andre fasen innebar å være mindre i sofaen og kunne fungere som mamma og med det huslige over tid.

Den tredje fasen var å kunne jobbe (på kontor) i tillegg, uten store tilbakefall, og gå tur til postkassen; 15 skritt. For å gjenoppta vanen med å knyte på seg joggesko og få frisk luft.

Den fjerde fasen var å utvide «postkasseturen» litt og litt og ha 7-10 symptomfrie dager. Det krevde fortsatt mest hvile.

Den femte fasen var å starte opptrening inspirert av 6 ukers opptreningsprogram etter covid. Siden høy puls og intervall ikke har fungert for meg før nå, har økningen av treningsmengden kun handlet om å trene oftere og lengre, ikke med høyere og variert intensitet. Og jeg har tatt en dag av gangen fremfor å følge programmet slavisk.

Den sjette fasen har betydd daglige turer, og stadig lengre. Jeg har også hatt noen perioder med jogging på turene. Og helt nylig har det fungert å teste høyere puls og intervall.

Nå føler jeg meg helt fri! Det er fantastisk. Etter tre måneder med uvisshet, utprøving, tålmodighet og sakte, sakte fremgang.

Jeg har greit overskudd når jeg balanserer. Nå trener jeg «hver dag» igjen. Slik jeg alltid har gjort som frisk. Slik det er naturlig for meg. Slik jeg elsker. Jeg kan være med på alt familien gjør av aktiviteter. Og jeg er klar for høyere intensitet.

Treningsgleden er tilbake, hver dag, gjennom gåing, jogging, sykling, rollerblades og ikke minst styrketrening. Jeg nyter det, så inn i hampen.

Å puste mindre tungt generelt er også himmelsk.

Man setter jo mer og mer pris på god helse for hver sjau man gjennomgår. Ønsker alle friske dager, men jeg vet at ikke alle har det akkurat nå. Tenker spesielt på dere 💙 Det er så kjipt!

Klem Trine