Fersk påske-mimring


Påsken er en av de beste feriene – de varmeste fridagene på vinteren! Når kulden slipper og mørket forsvinner skjer det noe med min utfoldelse på ski i fjellet. Jeg vil gå mye mer, være lengre ute og kjenner på færre begrensninger med tanke på mil. 17 mil med enormt flotte opplevelser og en fantastisk friskus-ferie. Jeg nyter så til de grader fjellet!

Vi er omtrent de første som reiser opp og de siste som drar ned fra fjellet. Det skyldes at vi vil utnytte leid hytte godt, har fleksible jobber (jobber jevnlig) og ikke får nok av livet på fjellet noen av oss. Vi tyner skisesongen. Digg!

I min familie er jeg ikke den eneste som elsker å gå på ski. Frode og jeg har jo full match der. Og gleden og motivasjonen til barna vokser stadig frem. Magnus har gledet seg til skisesongen og nye langturer siden i fjor påske og hans 12 milstur med et ønske om å samle inn penger til barn i Ukraina, ble et eventyr.  Det ble sterke øyeblikk i skisporet, uventet støtte fra enormt mange, en fantastisk giverglede som resulterte i over 200.000 kr til SOS Barnebyer og medieoppslag i lokalpresse, VG og NRK. Da sistnevnte kom på hytta for å lage video innslag til Dagsrevyen og Magnus satt på en påske-eske med spotlighten i fjeset og svarte rolig på spørsmål fra journalisten, ble det tårevått og bankende mammahjerte. Lille skatt, dette har du fått til!

Vi forbereder oss i forveien, er utålmodige etter å komme opp og ingen vil hjem, ei heller barna. Vi lever vårt liv slik vi kan og vil. Det siste er vel det viktigste for alle, ikke å elske fjellpåske.

Påsken er samtidig den høytiden som går over veldig brått. Det gule stæsjet går rett i boden sammen med skiutstyret og våren er overmoden for at vi hiver oss over den. Mandag nøt vi påsken i fulle drag fra vi entret skisporet kl 07 om morgene. I går var det skole og i full gang på jobb. Rett på motbakkegrupper i tørre marka, i 16 grader og ☀️!!! Og jeg ser bare fremover.

I går formiddag tok jeg ultralyd av magen, for å skjekke at alt er greit etter de voldsomme og gjentagende smertene under covid-sykdom. Alt var bra, som alle andre prøver, og jeg puster lettet ut og fortsetter å ikke bekymre meg over rare symptomer som støter til her og der mens jeg minst venter det. Alt i alt føler jeg meg frisk nå, og fortsetter treningsreisen dag for dag.

Gleder meg enormt til de siste to månedene før sommerferien. Vi er 40 damer på to grupper som skal «gjøre» marka. Vi er mange ivrige og flittige som skal gjøre den viktige og nødvendige jobben vår med den ukentlige styrketreningen i onlinegruppene. Og mange ser ut til å bli medpå vårens utfordring #Trineskondisprogram. Nu kör vi!

Klem Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *