Når jeg nå i disse påskedager hadde lagt ned et år med målrettet trening, skulle jeg nærmet meg det store langrennsmålet mitt; #8milsskiturpåsken2022 her på Sjusjøen.
Hvordan hadde den lille tungpustede skituren med Didrik i går føltes da tro? Hvordan ville kroppen kjentes til hverdags og på trening? Hvordan ville selve langturen på åtte mil gått?
Det er og blir den totale treningsmengden jeg hadde nedlagt over tid som ville gitt meg resultatet. Og et bra treningsvolum inkludert treningsuker med noen få intensive økter.
Jeg er rimelig sikker på at hadde jeg fått fortsette i det friske sporet så hadde det omsider løftet formen min tilbake til et bra nivå nå. Om ikke skiferdighetene hadde vært betydelig bedre så hadde det generelle formen vært det, sammenliknet med de siste ti år…
Det gjensto å gå på ski
Etter fem måneder lå jeg særdeles godt an med grunntreningen da desember kom. Gjennomføringen hadde vært så solid uke etter uke etter uke…(de som leser søndagsinnleggene vet..) Jeg var så fysisk og psykisk klar for skisesongen, mer spesifikk trening og å flytte mye av kondisjonstreningen over fra løping til ski.
Du blir god på det du trener på. Jeg skulle bli bedre på ski og det gjensto å trene på nettopp ski. Inkludert å gå langt på ski. Da jeg nærmet meg påsken var planen å ha en seksmilstur i kroppen allerede..
Holde på overskuddet i påsken
Ellers var planen nå i disse dagene før langturen å ha én middels hard/hard ikke for lang økt på ski, en middels hard skitur på 50-60 min 2-3 dager før turen – med noen lette drag med høyere puls, samt hviledag og tidlig i søvn dagen før utblåsningen….
Viktig fokus hadde vært at overskuddet skulle beholdes og derfor var påskeferie med tid og ro en ypperlig ramme rundt den lange, spennende utfordringen.
Alt var nøye planlagt, og gikk etter planen en stund. Det føltes som min tur var kommet. Jeg var i gang på en utrolig positiv reise etter mange år med mye bøll for formen, som graviditeter, keisersnitt, sykdom og skader.
Men, det var ikke min tur denne gangen heller. Noe så kreativ som covid-19 skulle dukke opp og sette – intet mindre upassende enn – lungene på spill. Det mest sentrale organet for å komme i form. Hva gir du meg???
Fra «8 mils tur» til «postkassetur» (les: VG +).
Ja ja, så lenge lungene normaliserer seg snart skal jeg ikke miste håpet og forsøke å være glad for de turene jeg får ut på ski nå. Det kunne vært så mye, mye verre. Jeg må bare glemme de hårete målene jeg hadde, den fantastiske følelsen jeg begynte å drømme om formmessig og det eventyret på ski som nå hadde vært svært nært forestående….og være glad for at jeg fungerer godt nå med lav puls.
God palmesøndag 💛
