En uke med negativ utvikling

Når fredagsmorgen kommer og helgen banker på døren pleier stemning å stige; landet over, i heimen, på radioen, i kroppen…men ikke denne uken. Ikke i brystet.

Press igjen, små stikk og trangere pust, og det varte fra torsdag og utover..

Så ikke den komme. Ble både overrasket, betuttet og litt dyster…orker ikke.

Reagerte med å ta en rolig fredag, og lørdagsmorgen. Hadde sååå masse jeg skulle gjort. Blææææ. Ingen får meg så lydig som covid. Jeg gjør alt jeg blir bedt om, og akkurat nå føltes det som at beskjeden var følgene:

Hold deg i ro!

Etter å ha trappet opp livet og stått på fra morgen til kveld et par uker nå med litt lite pauser og våken hvile, er det på tide å ro ned.

På «trening» har jeg klart balansegangen, men jeg må jo finne den også totalt sett og i hverdagen også, og det har ikke vært like lett.

Jeg vil så mye!!!! Har mye å ta igjen og forberede, og er så motivert og glad for alt. Jobb, aktiviteter, besøk, orning, fiksing osv.

Det sa vel litt stopp da. Jeg er litt deppa. Liker uke den typen symptomer og det er ikke bare å ignorere dem heller akkurat. Rådfører meg på nytt med legen…

Fredag tok jeg uansett en veldig rolig dag. Jeg er heldig som kan ta en sakte morgen, jobbe hjemme, hvile midt på dagen og gjøre om på alt til det beste for helsen, uten å ta en fridag, sykedag eller skulkedag.

Lørdag droppet jeg både tur, styrkeøvelser og rydding/pakking/orging i heimen, for å kunne være med på skirenn med barna og ta i mot besøket vi ventet til middag og lørdagskvelden.

Begge deler var veldig verdt å prioritere, så glad for det. Men jeg har jo enormt lyst til å bevege meg..

Er det ett råd som har gått igjen til oss med lungepåvirket corona, så er det å dra i brekket hvis man ikke har lyktes med å ta det med ro nok og får mer symptomer igjen. Så da prøver vi det igjen. Snoooork…

Håper du ikke plages av covid og har fine treningsdager. God søndag fra meg.

Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *