Et liv i sofaen

At hele dagen i sofaen skulle bli beste medisin for helsen, satt utrolig langt inne å forså. Men da jeg fikk det forklart av kroppen i store bokstaver, og tok sofa-medisinen i fulle doser kjente jeg at det virket.

For å holde pulsen tilstrekkelig lav stabilt og unngå å stresse lunger og hjerte, måtte et liv i sofaen til. Det holdt ikke å ta det med ro, ikke jobbe, ikke trene eller gå korte turer.

LIVET I SOFAEN VAR..

Lav hvilepuls og mindre stress for hjertet

Passivt og inaktivt

Avslappende og deilig

Kjedelig og langdrykt

Latskap og ineffektivt

Mye te og lesing

OL, God morgen Norge og serier

Kalorier inn og få ut

Oppladende

Smertedempende, som var målet!

Midlertidig

Når denne oppløftende helgen er over – med utprøving av litt mamma-aktiviteter og noen huslige sysler, håper jeg å sovne uten opprør og straffing i kroppen i kveld  og våkne like fin i morgen. I så fall anser jeg «livet i sofaen» som et lukket kapittel og jeg går videre. Selvsagt veldig gradvis, og fortsatt med mange turer innom sofaen.

Men livet går videre!

Et liv i sofaen er ikke et liv! Ikke over tid. Midlertidig er det greit og nå var det brennende nødvendig stoppested pga Coronaens angrep på lungene. Å spikre seg til sofaen var et grep jeg er glad at fantes og sjeleglad for at virket.

Men man skal ut av det intense sofa-livet, virkelig. Uansett hvorfor man er der. Livet er tross alt svært begrenset i sofaen, og er ikke bra generelt for den fysiske helsen. Dessuten gir det en skarp følelse av abnormalitet, unntakstilstand, trist tilværelse, stillstand og uhelse på mange måter – tross alt!

Men – tusen takk kjære sofa, du leverte ♥

Fortsatt god søndag og morsdag!

Her har jeg blitt gjort skikkelig stas på, noe som overrasket meg veldig. Skjønner ikke når Frode har fått handlet, fikset og forberedt med barna, da han har stått på for to og vært både «mor og far» den siste tiden. Og så går det litt tregt opp for meg at barna også har blitt så store og omtenksomme at de lager ting og skriver koselige kort selv ❤️ Jeg er rørt! Og litt på griner’n for føler meg ikke som verdens beste mamma når jeg bare ligger der. Men de merker jo at jeg elsker dem for det…

Klem Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *