Luke 23: La deg inspirere av utfordreren Magnus (9)

I min innerste familie og i mitt bankende hjerte har vi utfordreren Magnus på ni år, som har vært en aktiv kar fra han kom inn i magen.

Magnus har et lekent konkurranseinstinkt jeg bare kan misunne, og han tåler veldig fint å komme både først og sist. Han er i en fase hvor han driver med mye forskjellig aktivitet, både organisert trening og sprell med familie og venner, men han har en klar favoritt – og den har han stått fast på gjennom hele sommeren. Han er også veldig nøye med å hvile nok og når det trengs. Og det trengs 😀

La deg inspirere av Magnus sin lidenskap for nasjonalsporten vår:

Hvilken fysiske aktivitet er du mest glad i om dagen? Hva gjør at du liker den så godt?

Jeg liker langrenn best. Fordi… jeg bare synes det er gøy! Det glir og går fortere når jeg går på ski enn når jeg gjør andre ting, som løping. Spesielt når jeg går på skøyteski.

Jeg liker å gå både bortover, oppover og nedover, og at det ikke blir for mye av en av delene. Å gå bortover på ski liker jeg aller best for da går jeg på en måte selv, sånn ordentlig. Dobbeldans er kjempegøy! Er det litt oppover så går jeg padling, som ikke er like gøy som dobbeldans.

Oppoverbakker på langrenn er gøy når man går til en topp eller en hytte, cafe eller et fint og hyggelig sted. Kanskje spise litt og så gå tilbake. Nedover er gøy fordi jeg glir enda fortere, men det er bra å gå mer selv også og bruke kroppen.

Akkurat nå om dagen trener jeg en del styrke hjemme, fordi jeg har en treningskalender. I den står det ulike øvelser jeg skal ta. For eksempel sit-ups, hang-ups med hjelp, planken osv. Det kan og være jogging, som i dag. Spent på i morgen. Da er det mamma som står bak.

Hvorfor trener du?

Jeg liker å bruke kroppen og bevege meg. Det har jeg visst alltid gjort. Se meg i planken her; ni måneder gammel og et par år.

Noen ganger trener jeg fordi jeg vil bli sprek og god i flere ting.

OSLOS BRATTESTE: Her har jeg kommet til toppen etter mitt første bakkeløp. Sammen med de større i familien. Neste år skal kanskje Didrik bli med og, og mamma.

Og det er gøy å være med i konkurranser..

…eller bare prøve å se hvor langt jeg kan gå, som skjedde da jeg gikk syv mil i løpet av en dag i påsken i fjor. Jeg kunne ha gått lengre hvis dagen var lengre. Men jeg var veldig stolt da jeg kom hjem på hytta. Da kunne jeg ligge å slappe av i sofaen, og mamma og Didrik hadde laget klar taco. Jeg var faktisk ikke så sulten da, men jeg tok pause dagen etter og ble meg selv igjen.

De fleste aktivitetene er med venner og jeg liker å bevege meg og gjøre forskjellig ting med dem, for eks fotball, tennis, skøyter, friidrett, håndball og langrenn. Og så er jeg mye på tur med mamma og pappa og Didrik. Det er en god følelse å være i naturen. Didrik og jeg har det gøy sammen, også på ski, rulleski og sykkelturer.


Kjære Magnus, takk for at du ble med i mammas julekalender på nett. Du er så fin. Tenk at du elsker langrenn allerede, det gleder meg mer enn du aner. For skiturer er det vakreste jeg vet å gjøre sammen med deg, Didrik og pappa. Fra ryggraden var sterk nok har du ligget i pulken og tittet ut. Så fort du kunne stå, begynte du å gå, på dine små. Og siden har du vært ute ofte, tatt på skiene igjen og igjen. Sjeldent spesielt langt eller med fokus på kilometer, men mye skileik. I fjor ble det et vendepunkt for deg. Du lærte og mestret mer. Du ville gå både ofte, fort og langt på ski. Og plutselig må vi bare henge på. 

Gleden din for så mye forskjellig aktivitet, at du tør og ta deg ordentlig ut, utfordrer oss andre, deltar i løp, renn og ritt og har det gøy fysisk med venner, varmer og imponerer mammas hjerte. Du er bare ni år. Da jeg så deg komme opp Oslos bratteste etter nesten en halvtime med blodsmak i munn helt alene, ble jeg både stolt og rørt. Du er en forsiktig tøffing! Og eple falt langt fra mamma-stammen når det gjelder å like konkurranser. 

Med din iver allerede er det betryggende og fascinerende hvor nøye og flink du er med å hvile. Du vet akkurat når tiden er inne, og da er du bestemt. Du skal slappe helt av, ingen kan prøve å si noe annet. Viktig balansekunst!

Takk for all bevegelsesglede sammen med deg, den smitter. Og jeg, jeg må bare jobbe på spreng, skal jeg holde litt følge med deg fremover. Og det vil jeg jo, gå med deg. Gleder meg til vinterens skiturer, la sesongen løsne for fullt i romjulen, og la Svalbard Skimaraton bli et stort punktum i april. Nyt favorittaktiviteten din fremover, skatt ♥ Klem mamma 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *