Trengte jeg en pandemi?

Mine helseproblemer, som var bitte små i forhold til vår globale krise, har vært omfattende for meg.  Nå er jeg kvitt de og i dag skal jeg tillate meg og sette noen ord på det og slippe jubelen løs.

Helseproblemet mitt utviklet seg til å bli at jeg ble syk igjen og igjen og igjen over år, og at sykdomsperiodene var lange og vel så lange som friskeperiodene. Det virket umulig og aldri nok tid til å gjennombygge immunforsvaret til å bli motstandsdyktig mot nye baskilusker. Den onde sirkelen varte nesten fem år.

Sjokkerende, uventet og veldig overraskende for en sunn, sterk og sprek en.

Øre-nese-hals spesialisten vedkjente at det var vanskelig for han å hjelpe meg eller for meg å hjelpe meg selv opp av den dype gropa jeg havnet i. Selv forklarte han veien ut av utfordringen jeg satt fast i slik;

– Det som må til er «å hoppe av karusellen».   

Noe som virket umulig. Hvordan gjør man det når alt av medisinke bidrag var mottatt og egne tiltak, grep og forbedringer knyttet til søvn, ernæring og hvile/trening var satt i verk for lengst?

Jeg viste ingen råd på vei ut av kontoret hans og måtte nøye meg med å håpe på mirakler eller super «hoppavkarusellen»-krefter, noe jeg ikke er så god på.

Heldigvis var enkelte tiltak og senarioer uprøvd.

Jeg hadde ikke prøvd å isolere meg fra folk/smitte generelt. Jeg hadde ikke prøvd å holde avstand til de jeg måtte være rundt. Jeg hadde ikke prøvd å vaske hender dagen lang, la være å ta meg i ansiktet og gå med munnbinn. Og jeg hadde ikke prøvd at alle andre gjorde som meg samtidig som meg. Over måneder.

Jeg hadde heller ikke fått analysert vitaminnivåene i kroppen, fått råd og kjøpt vitaminer deretter og tatt vitamintilskudd skreddersydd for mine mangler med mål om å optimalisere nivåene og støtte immunforsvaret.

12.mars klokken 17.45 gikk jeg ut av apoteket med posen full av Trine-vitaminpiller og et kvarter etterpå – 12.mars kl 18.00 – fikk vi ordre av Erna om å slutte å se folk og skjerpe hygienen. Den aller første corona-pressekonferansen og påfølgende middag med vitaminer til dessert ble starten på slutten på kroniske luftveisinfeksjoner…

Våren frisk. Sommeren frisk. Det meste av høsten frisk. Førjulen og julen frisk.

Siden corona brøt ut har jeg vært frisk. Jeg sier det sånn. Ja, jeg hadde en runde på tre uker i tidlig høst, men det er den eneste på over ni måneder, og det inngår som normalt syk/frisk spør du meg.

Trengte jeg en pandemi? Seriøst.

Uansett, det jeg trengte var å være frisk over tid. Det har det siste, rare og for mange grusomme året tillatt meg. Året 2020 ble året jeg endelig ble frisk. Jeg har jublet litt undertrykt i mange måneder fordi det betyr ekstremt mye for meg og gjør meg uendelig glad og lettet etter mange tøffe, tunge, utfordrende år. Men det har sittet inne å slippe jublen løs ettersom «timingen» for i bli frisk var i nøyaktig samme moment som hele verden ble syk og Norge skulle opplevd dem største nasjonale krisen siden andre verdenskrig. Mange har lidd dette året. Derfor har min helse steget litt «stillere» enn den ellers ville gjort og faktumet at jeg har kommet meg helt ut av problemene har dessuten gått nokså sakte opp for meg. Før nå.

Å slutte et år som frisk. Starte er nytt år med så sterkt utgangspunkt. Med god helse, god grunnform og gode utsikter for både jobbhverdagen, helsen og formen.

Det blir så for meg tydelig nå.

Dog så har mine nærmeste og jeg selv helt klart merker den store forandringen i det daglige. Fantastisk at jeg faktisk fikk sjansen til å hoppe av karusellen selv om corona selvfølgelig aldri skulle skjedd. Men det er jo mange som har vært generelt lite syke dette året og det er jo bra.

Takk for følget og støtte gjennom disse seige årene. Det har vært råtøft å holde i gang som trener, daglig blogger og gründer. Deres positivitet har vært uvurderlig.

Og jeg er så glad for alle som har hentet tro, mot, håp, krefter og inspirasjon ut av min krokete vei.

Selv om det har vært tøft, begrenset seg og redusert kroppen har jeg aldri mistet motet, lagt meg ned eller gitt opp. Verken treningen eller annet. Det har gjort livet, humøret og formen så bra som mulig underveis og veien tilbake blir ikke fult så lang selv om den er lang for en med ambisjoner…

Uansett, nå er jeg mer klar enn noen gang til å ta fatt på et nytt år som med Trines Treningsglede – som trener og blogger, og jeg er mer i stand til å jobbe fysisk enn på svært lenge. Med viktig ballast som menneske og motivator. Som jeg gleder meg til å spre treningsglede, tips og inspirasjon til dere i 2021 ♥

Velkommen med videre!

Trine

1 kommentar

  1. Nydelig Trine !!!
    Heier videre på deg og gleder meg til god trening med deg og gruppa’vår i 2021!
    Godt og frisk NYTTÅR 2021 fra Trøndelag

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *