Fremgang du blir så ekstra glad av

Onsdag allerede, men kanskje ikke så rart at tiden flyr når hverdagen rulles i gang, kontorjobblisten er litt for lang og man elsker det man gjør. På mandag kom jeg hjem med blomster til familien, en bukett til hver gutt. Den ene mindre enn den andre. Jeg synes alle fortjente en hyggelig oppmerksomhet for tapper innsats og godt samarbeid i de rare, usikre og utfordrende ukene som har gått.

Blomster slår aldri feil, og setter så god stemning. Det er ikke bare voksne som røres av blomster, etter min erfaring. Barn blir så stolte og «store», jeg elsker å glede barn med små buketter. Mine og andres barn.

Selv om corona-tiden har vært en veldig fin tid også, som jeg på mange måter er glad vi fikk oppleve, så er det godt at ting gradvis normaliseres og det føles utrolig bra med fremskritt nå. For min del så satte krisen skikkelig stuck i meg, og mye mer enn jeg ville dele med noen underveis. Jeg ønsket ikke uroe andre med mine mindre positive tanker, ei heller smitte over negative følelser på de rundt meg, på telefon, på sms og Facetime.

I flere uker så sleit jeg med å puste dypt og skikkelig, og søvnen var faktisk veldig dårlig. Og stemningen i meg svingte veldig gjennom en dag. Nyhetene påvirket meg litt for mye. Jeg bekymret meg en god del, litt tredelt; for verden, for hele det norske samfunnet og for de nærmeste og sykdom. Jeg pratet mye med Frode (og andre), men holdt også en del inni meg. Er det flere som opplevde det sånn?

Jeg setter oppriktig stor pris på alle fremskritt som skjer nå med åpning av barnehage, skoler, butikker, serveringssteder og alle andre virksomheter som kommer etter. Etter en så alvorlig stans i samfunnet, må jeg si dette er fremgang man blir ekstra glad for. Jeg håper inderlig de større skolebarna kommer i gang og at ting går sakte en vei.

Løpeturene gikk sin gang gjennom lockdown og mellom lunsj-øktene jeg sendte live på Facebook. (Du kan ta en titt på en av øktene her.)  Men rolige joggeturer med lav til middels intensitet var det eneste jeg følte for den alle første tiden. Så det ble det samme hver gang, mest for å komme meg ut, få luftet hode og holde på gode treningsrutiner.

De siste fem ukene har jeg derimot fulgt «8 ukers løpeprogram for nybegynnere del 2» (jeg har trent såpass mye gjennom livet at jeg fint kan begynne rett på dette til tross for lite kontinuitet på trening i de siste årene), og dermed variert øktene mye mer.

Jeg må innrømme at det har føltes blytungt. Jeg er fra bunn av best på og mest frelst på langkjøring, og er i hvert fall uvant med intervall og høy intensitet nå, så jeg har hatt det utfordrende kan jeg love deg. Men jeg har fulgt programmet slavisk uke etter uke. Vært tålmodig. Tenk at det vil endre seg, betale seg. Gjennomfør! Om det har løsnet? Jepp…

Fra å dra på bly med svak motor, føltes det plutselig som jeg fløy oppover i går – om ikke med en lett kropp så i hvert fall på sterkere ben. En ny følelse av løpemuskler kjentes fra topp til tå, jeg hadde ingen smerter i bena og i tillegg var økten 5 minutter lengre enn sist uke. OPPTUR!!! Endelig føltes det lettere å løpe. Jeg «rullet» nedover bakkene til slutt og kom sprudlende inn til Frode som hadde lagt barna. «Yes – endelig, nå kom jeg videre. Jeg har nesten glemt hvor stort det er å oppnå fremgang»… Frode gliste – så et drag over meg han nok ikke hadde sett på leeeenge. Han tenkte sikkert det samme som meg; Tenk om hun får fortsette å trene fremover nå, uavbrutt. Det vet jeg han unner meg av hele sitt hjerte. Beste følelsen.

For en fin uke så langt med så mye fremskritt og glede seg over. Jeg håper det samme for deg. Vi har jo alle vært rammet av den samme krisen her i landet, men den treffer oss jo så ulikt og det samme gjelder jo returen til normalen. Hvordan er din hverdag akkurat nå tro?

Håper du vil dele ♥

God onsdagskveld.

Klem Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *