Hurra – jeg er klar for å gå videre!

Min jobb er trening. Min største lidenskap er trening. Min daglige «lykkepille» er trening. Mitt viktigste tiltak for å nå mitt livstilsmål er trening.


Jeg trenger derfor ikke si så mye mer om hvor bra jeg har det nå etter å ha fått helsemessig tillatelse til å bevege meg og drive med fysisk aktivitet 100 % regelmessig i hele ti uker uavbrutt.

Jo, det har skjedd flere ganger i løpet de siste fire årene altså, og et par ganger har jeg vært frisk lengre enn ti uker, men i snitt har jeg vært frisk i kun 4-6 seks uker av gangen og syk i minst 2-3 uker av gangen. Jeg blir derfor så utrolig glad og har det så godt når 10 friske uker skjer.

For meg betyr det 10 aktive uker og det i seg selv gjør meg hoppende glad! Men det er ikke bare det…

Basistrening passé?

Formen har redusert seg gradvis over år. I tillegg er jeg et stor skritt tilbake etter hver runde. I de første ukene etter langvarig luftveissykdom ser jeg derfor på treningsfasen som gjennoppbygging og grunnleggende.

Når man begynner å trene (på nytt) så skal man danne et grunnlag, enten man er idrettsutøver, supermosjonist eller en vanlig mosjonist. Det er viktig og nødvendig å starte med å drive basistrening/grunntrening og bygge opp et solid treningsgrunnlag.

En mosjonist som ønsker større velvære, bedre evnen til å tåle daglige krav og komme i generelt bedre form, må også utvikle kroppens prestasjonsevnen til et høyere fysisk nivå.

Fasen de første ti ukene bærer preg av at jeg starter forsiktig opp med styrke-, kondisjons- og bevegelighetstrening og har fokus på å bygge rutiner, danne et nevromuskulært grunnlag og bli vant til å bevege meg og svette lett. Ett mål er dessuten å høste fine opplevelser, bevegelsesglede og ha lyst til å gjøre mer. I starten må man ha lave forventninger til de store opplevelsene, resultater og fysisk forandring.

Savner en sprek tilværelse 

En periode med basistrening er ikke den store tålmodighetsprøven i det hele tatt. Heller ikke to eller tre slike perioder. Snarere føles det riktig for en utrent kropp å begynne forsiktig og rolig. Men typ 20-30 oppstartsfaser de siste årene begynner å bli litt kjedelig og repetativt.

Forandring, fremgang, fysisk form er helt klart motiverende og noen en trenger i et treningsopplegg over tid. Det er løgn å si at jeg ikke savner stigende form, en sprek tilværelse, en spenstig kropp, en seig form og en sterk og fast figur, som ikke kommer uten fremgang og kontinuitet.

Å gå på trening i morgen blir rått

Derfor er det STORT å ha ti uker med god grunntrening bak seg og FORTSATT VÆRE FRISK!!!!! Klar for en ny mandag, en ny uke hvor jeg får lov til å fortsette. Trappe opp!

For det å gå på trening til uken med litt form i bunn, energi, rutiner i sving og et grunnlag for å bygge videre opp, er enklere og en bedre opplevelse enn å stå på den tunge startstreken igjen. Det blir rått!

Da må jeg skyte inn at om du KAN trene regelmessig gjennom hele året, så gjør det. Mye morsommere.

Hvor lenge jeg holder meg unna startstreken nå, vet jeg ikke, men jeg er alltid håpefull, optimistisk og positiv selv om jeg også har måttet vær realistisk ut i fra sykdomsbildet og historikken. Jeg har måttet lytte til meg selv, enn hvor uønskete signaler som har kommet. Jeg har vært sårbar med et svakt immunforsvar og utsatt for nye syldomsrunder like rundt hjørnet, som også har kommet. Desverre..

MEN NÅ FØLES DET IKKE SÅNN!!!! ?

Jeg føler meg videre, et hakk opp helsemessig og under lovende behandling.

Uansett – akkurat nå er i hvert fall ikke bare hodet men også kroppen klar for å gå videre fra basistreningen og til videre oppbygging. Det er da noe! Og jeg roper HURRA!!!!

DET ER FANTASTISK!

Jeg nyter det nå. Griper dagene. Er i følelsene.

Hva med deg? Har du oppnådd små ting du kan eller bør juble av?

Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *