Fra jeg var null til syv år rakk jeg å kjenne på at jeg er en pappajente. Og at jeg hadde en skikkelig lun, morsom og engasjert pappa. De fleste av gangene veiene våre har krysset de siste 36 årene, så har jeg fått denne følelsen tilbake, til tross for vonde omstendigheter. Det er både sårt, smertefullt og fint.

Hvem hadde jeg vært om jeg fikk vokse opp med pappaen min?

Jeg lurer sånn på hvordan forholdet hadde vært og hvem jeg hadde blitt hvis pappa hadde fortsatt å være i livet mitt.

Hadde jeg studert medisin og blitt lege som han? Neppe, tåler ikke å se andre lide…blæ..

Hadde jeg vært med på jakt og blitt en jeger(inne)? Definitivt.. Tåler visst bedre dyr som dør. Huff… 

Hadde jeg fisket mer? Trolig..

Hadde jeg blitt mer praktisk? Neppe, heller tvert i mot. For da hadde jeg ikke fått brynet meg på alle «fars-oppgavene» som jeg tok.

Hadde jeg følt meg enda mer elsket enn jeg gjør? Kanskje.. 

Hadde jeg vært mer politisk engasjert? Samfunnsengasjert? 

Hadde jeg vært tøffere – eller kanskje mindre tøff?

Når du så og si har levd uten pappaen din helt fra du var syv år, så tenker du på mange måter at du ikke kjenner han. At han knapt kjenner deg. Hvilken jente var jeg da kontra nå? Hva husker man fra null til tre år? Hvor mye rekker man å oppleve, «bånde» og bli kjent før man blir skolejente?

Magnus, min eldste elskede gutt, er syv år nå. Det er rart å tenke på. Han er jo blitt så stor. Vi er jo så tett tilknyttet, har opplevd så utrolig mye sammen allerede og kjenner hverandre så godt. Allerede har det vært så mange og sterke følelser. Kjærligheten er så ubetinget og vokser for hver dag. Jeg kan se og se og se på han og tenke; stopp tiden, aldri forsvinn, bare bli mer Magnus…alt vi skal oppleve videre, fineste gutten min. Jeg går gjennom ild og vann…

Pappa og jeg kjente hverandre også selvsagt godt. Gjennom å se på Magnus nå og ved å vite at min pappa var tilstedeværende før han flyttet ut, så vet jeg det. Jeg kjenner det. Vi har også opplevd mange ting sammen. Han kjente jenta si, best av alle, sånn som mamma gjorde. Når man har fått være pappa og datter i de første leveårene, eller mamma og sønn, så er det noen meget sterke bånd der for evig.

Tårene renner når jeg ser far-datter kjærlighet

Sårene heles delvis med tiden. Samtidig som man kanskje aldri vil klare å gi opp håpet helt. Jeg blir spesielt følsom når jeg ser far-datter kjærlighet rundt meg. Det skal ikke mer til enn en film, så renner tårene. Jeg blir trist og rørt på en gang, og elsker å se det. Eksempler er actionfilmene der Liam Neeson spiller mannen som jakter på de som kidnappet datteren hans, og dreper alle som står i veien. Han forsøker å bedre forholdet til sin 17 år gamle datter, som han har forsømt under oppveksten – og jeg sluker kjærlighetserklæringen og risikotakingen han demonstrerer rått…

Den som hadde hatt deg som pappa

Fra film til virkelighet – noe som gjør meg ekstremt lykkelig i dag er å se en pappas ubetingede kjærlighet til sine barn. Sterkere og sterkere for hver dag. En naturlig farskjærlighet som det er vakkert å være vitne til på nært hånd. Likevel er det valgene han tar som treffer hjertet mitt hardest. Han driver eget selskap, har sterke interesser, er i bedre form enn noen gang og går ut og koser seg med kona med barnevakt hjemme. Men han er 100 % tilstede for barna – på alle nivåer. Hvordan han setter barna høyt, prioriterer hardt i en hektisk hverdag og bruker tiden på dem og med dem… Han vet ikke det beste han kan gjøre for barna. Og lever livet tett på dem.

Jeg klyper meg i armen, for det er pappaen til mine barn jeg snakker om. Mannen min. Det er en ekstremt kompleks lykkefølelse. Jeg er så takknemlig..

Gratulerer med dagen Froden min! Du er det fineste jeg vet. Guttas uredde og lekne pappa – full av initiativ og ansvarsfølelse.

Magnus fikk i lekse å skrive sitt første brev til et valgfritt menneske han var glad i i 1.klasse. Han valgte pappen sin og det stod;

Til Frode. Fra Magnus. Du er den besde pappa i hele verden. Hjerte. Stjerne. Smilefjes. Tak for at du er med på leken.

Jeg var til stede men hjalp ikke til med noe. Tårene spratt da og…

For det er så deg det Frode – du er tilstede! Den som hadde hatt deg som pappa – og så fikk mine barn deg!!!!

Jeg blir rørt, lykkelig og optimistisk.

Gratulerer også til alle andre pappaer i dag. Alt det fine dere gjør betyr mye.

Trine