Min treningsdagbok de siste åtte månedene

Som frisk og treningsaktiv har jeg alltid skrevet treningsdagbok. Men ifm helseproblemene, tvungen ianaktivitet, et sporadisk treningsliv og null målsettinger knyttet til formen har jeg hatt en lengre pause.

Første notat på svært lenge kom fredag 1.mars 2019 – rett etter en av de mest heavy sykdomsrundenen jeg har hatt disse årene. Da var jeg sliten og lei og trengte en oppmuntring. Jeg åpnet et blank notat på mobilen og begynte…

Ganske slavisk, på autopilot og uten engasjement har jeg ført dagbok de siste åtte månedene. Frem til i dag. Til tross for svært lett aktivitet, lite kontinuitet, få resultater og et nedslående antall sykedager, er det oppmuntrende lesning i dag.

En ting kan jeg slå fast ut i fra et tilbakeblikk; jeg har gjennomført så godt jeg kan og beveget meg så mye som helsen har tillatt.

Da jeg omsider kom meg på bena etter å ha vært slått ut fra romjulen og ut februar, bestemte jeg meg for et slags treningsopplegg. Jeg trengte det. Et fysisk holdepunkt med rom for forbedring. Jeg lagde en plan for mars der målet lød som følger: «Bevegelse som får opp humøret». Jeg startet med å gå 500 meter.

Skjønner du???

Det ble korte, korte turer ute og tett på naturen, samt lette dansetrinn til musikk i kjelleren. Derfra skulle jeg ta skritt for skritt, dag for dag, uke for uke. Å øke antall skritt sakte men sikkert og se de svart på hvitt virket motiverende, og det falt seg helt naturlig å skrive dagbok for å holde styr, se utvikling og bli glad for alle fremsteg.

Dagboknotatene var like korte, men daglige.

Siden da har jeg skrevet dagbok på et overflatisk plan. Det vil si med:

  • Dato
  • Sted
  • Aktivitet
  • Minutter, skritt, km eller annet (grovt)

Normalt har jeg mer detaljerte dagbøker, og ser tilbake på notatene jevnlig og oftere. Å føre treningsdagbok anbefaler jeg friske på det varmeste.

Les mer om hvordan og hvorfor dagbok er motiverende og nyttig her 

Nå har jeg ikke sett meg tilbake en eneste gang, før i dag. Bare notert og notert. I åtte måneder. Syk – frisk – syk – frisk – syk – frisk…

Hva får jeg ut av å titte tilbake i dagboken nå etter åtte måneder med jojo-«trening»?

På 240 dager (8 mnd) har jeg hatt:

  • 150 dager friske dager
  • 90 dager med sykdom

Jeg ser at jeg har vært syk og tvunget til inaktivitet 1/3 av tiden. Tar du med januar og februar har jeg vært frisk 150 dager og syk 150 i år.

På 150 friske dager har jeg hatt:

  • 150 dager med bevegelse

Jeg har beveget meg så ofte jeg har kunnet. Svært tilpasset. HVer friske dag har jeg gjort «noe». 

På 150 dager med bevegelse har jeg hatt ca:

  • 2 svømmeøkter (begge den siste uken)
  • 7 dance step timer (alle den siste måneden)
  • 12 sykkelturer (sporadisk)
  • 15 løpeøkter (sporadisk)
  • 32 styrkeøkter (det som har hatt relativt mest kontinuitet)
  • Resten – og det det har vært flest av – er turer; alt fra korte, sakte og flate til lengre, raskere og brattere

Jeg har vært hyppig aktiv på i friske perioder. Variert og tilpasset aktivitet etter helsen. Og hatt lite fokus på intensitet.

Det har vært lite kontinuitet.

Styrketrening har vært letteste å opprettholde.

Jeg har gjort svært lite av det jeg elsker mest, men noe.

Etter 240 dager sitter jeg igjen med dette:

  • Målet er nådd: Jeg fikk opp humøret og jeg har brukt kroppen.
  • Jeg har gjort så godt jeg har kunnet, og det jeg har trodd var best der og da; enten det var å hvile, sove, gå en kort tur, øke litt på, være ute, trekke frisk luft, gjøre noe gøy..osv.
  • Jeg går inn i uke 10 som frisk, som er veldig positivt og kan justere opp treningen.

Er jeg frisk i 12 uker i strekk nå, så starter jeg med mer detaljert dagbok. Hvorfor?

Det kan du lese om her

Jeg anbefaler deg som er frisk å føre dagbok.

God uke til deg!

Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *