Slik har jeg opplevd trening som terapi

Foto: Pia Codling

Psykisk god helse har flere definisjoner, men er uansett avgjørende for å fungere og for å kunne oppleve god livskvalitet. Hva er det som er viktig for å oppleve en god psykisk helse?

I følge undersøkelser i regi av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet for oss nordmenn er følgende øverst på listen:

  • deltakelse i arbeidslivet
  • samvær med venner
  • familie og fritidsinteresser

Sunn og viktig trening og fysisk aktivitet er et middel som kan hjelpe på disse område, og burde kanskje benyttes av flere – uansett om plagene oppleves som lette eller alvorlige?

Forskning støtter at trening har verdifulle virkninger utover å gi overskudd, glede og sprek kropp i en hektisk hverdag til en frisk og fornøyd person. Å være regelmessig fysisk aktiv med mosjon og muskelstyrkende aktivitet kan gi en terapeutisk effekt i forhold til ulike psykiske plager og lidelser og bidrar til bedre mentalhygiene og psykisk helse. Det har kanskje noen av dere erfaring med?

Foto: Pia Codling

Selv har jeg personlig erfaring med at nettopp trening og fysisk aktivitet har hjulpet på det psykiske og bidratt som psykisk terapi. Jeg har benyttet trening – både ubevisst og bevisst som tiltak for å få det bedre gjennom motgang. Og oppfordret til det for at nære rundt skal få hodet over vann.

Jeg vil nå fortelle her på bloggen om tre ulike livsfaser hvor kondisjonsaktivitet, styrketrening og idrett tydeligst har hatt en betydelig effekt på min psykiske helse, livskvalitet og livsglede.

Håper det kan inspirere andre som står i krevende situasjoner.

Under og etter skilsmisse

Gjennom livet og allerede tidlig i oppveksten har barneidrett, fysisk aktivitet og trening betydd noe for meg psykisk og sosialt. Å treffe lagkamerater og spille håndball, delta på dansekurs, jogge med venninner og drive med ballspill i gatene ga avkobling, tilhørighet, mestring og moro. Som 7-åring ble jeg brått del av en vanskelig skilsmisse som ble en tyngende situasjon hjemme for et barn og en ungdom. Bevegelse, (organisert) aktivitet, lek og trening ga viktige og styrkende avbrekk for meg i viktige år, og jeg tror det bidro til at jeg tålte trykket lettere og kom mer styrket gjennom. Trening kan ta en ut av stressende situasjoner i for eksempel hjemmet og redusere tiden med vanskelige tanker, bekymringer og stressfaktorer.

Gjennom kjærlighetssorg

Styrketrening og danseinspirert kondisjonstrening var dessuten virkningsfullt gjennom en sorgprosess som gikk over et halvårs tid i begynnelsen av tyveårene. Å gi slipp på en man er glad i kan være tøft og det er vel ikke uvanlig å ha lyst til å grave seg ned og gi opp alt? Gråting, pessimisme, handlingslammelse – vet ikke om noen kjenner seg igjen? Trening snudde på hverdagen for meg en kald vinterdag. Den fikk meg til å ta et bevisst valg og se fremover. Enten kunne jeg komme ut av eksamenslokalet et lite halvår senere i juni med stryk på eksamen i spesialpedagogikk, enda større studielån, en tung, ubrukt og slapp kropp og et tungt sinn – kanskje fortsatt med kjærlighetssorg? Eller så kunne jeg sprette opp av sengen (kanskje med spor av kjærlighetssorg ennå), sveve ut av Blindern med strålende eksamenskarakter, oppsparte feriepenger fra jobbing ved siden av og en sterk og sprek kropp? Jeg valgte det siste. Fikk A på eksemen by the way! Og hadde et sterkt utgangspunkt til å komme videre. Jeg tok et tydelig valg. Å komme seg på trening avgjorde vendepunktet, og var motoren og drivkraften i prosjektet. Gode treningsrutiner med styrke og kondisjon ble en spire til gode opplevelser og gode sirkler for både hverdagen, den fysiske helsen og den psykiske helsen. Helt fascinerende!

I en akutt krise

I tillegg skulle trening og turer i marka vise seg å bli redningen midt oppe i en akutt krisesituasjon som jeg kom opp i for noen år tilbake. 24 timer i døgnet-tanker, store bekymringer, nedsatt matlyst og søvnvansker preget dagene. Hardtrening løste absolutt ikke noe da, men turer og rolig joggeturer i skogen ga mentale avbrekk, viktige samtaler, en anelse mer positive tanker. Det ga energi, klarnet hodet og hjelp til handling. I en psykisk belastende tid er det også viktig å få frisk luft og bli litt fysisk sliten for lettere å få sove. Aldri før har det virket så vanskelig å komme seg opp og ut i bevegelse, og aldri – hverken før eller siden – har det vært så viktig hjelp!

♥♥♥

Trening – da snakker jeg ikke om «å bli trent, fit eller sprek», men om å komme seg i fysisk aktivitet og oppleve endorfiner, mestring, frisk luft og bevegelsesglede. Det er et tiltak som jeg personlig mener bør oppmuntres enda mer systematisk til i arbeide med psykisk sykdom eller plager. Vi alle bør tenke fysiske aktivitet for å få det bedre psykisk. Det henger sammen, og er medisin.

Fysisk aktivitet kan ikke skade, med mindre det ender med overdrivelse, ekstremitet, tvangspreg og straffetendenser. Men tvert i mot forebygge og hjelpe…

Takk for at du leste!

#verdensdagenforpsykisk helse

Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *