Ikke instruktørens drøm

Som gruppetreningsinstruktør har man mye igjen for god energi i salen, smittende glede, engasjement og iver fra deltakerne.

Energi i salen er jo ofte summen av en spiral som utspiller seg mellom instruktør og deltakerne, som jo kan være både positiv og negativ.

Men det er ikke alltid instruktøren for gjort noe med deltakernes måte å delta på. Som i dag.

Klokken var bare 9 lørdag morgen da første tone kom fra høytalerne og 75 minutter med hopp og sprett ventet.

Bare det at musikken kom på ga et lite energimessig håp, men utover det oste det tungt lang vei rundt vedkommende.

Hvordan det skulle gå å bevege seg raskt, løfte beina høyt, hoppe lett og jobbe hardt, fremsto som et mysterium. Det var lenge siden sist morgentrening.

Hvordan hun skulle klare å smile, og se fornøyd ut og spre positiv energi rundt seg, så heller sjanseløst ut. Og hun klarte ikke det.

Hele timen hadde hun munnen lukket, så alvorlig ut og vekslet få blikk med omverdenen. Hun kan bli sånn! Det har ikke noe å gjøre med noen eller noe rundt.

I virkeligheten var hun langt i fra sur, alvorstynget eller trist. Bare veldig trøtt, treig, konsentrert og mer innadvent enn ellers.

Men uansett, en sånn person og en sånn atferd er ikke en instruktørs drøm. På generell basis. En enkelt person kan faktisk påvirke instruktøren negativt. Kanskje gjør det instruktøren usikker, selvkritisk eller hun får en dårlig følelse. Kanskje påvirker det hennes opplevelse, konsentrasjon og til og med prestasjon? Det skal litt til. Men er det mange trøtte, daffe og utrykksløse deltakere i salen – ja kanskje til og med skeptiske, kritiske, negative innstilte, skal du ikke se bort i fra at det kan påvirke instruktøren og kanskje energien i rommet.

Dere skjønte kanskje at det var meg i dag som IKKE var «instruktørens drøm»??!?! 😊

Det er bare synsing og tolkning fra min side. Jeg kan jo sette meg inn i begge roller – gruppetreneren og deltakeren. Og jeg tror ikke bare jeg hadde kunnet påvirke instruktøren nevneverdig. At hun fikk med seg at jeg ikke sprutet, sprudlet og smilte som jeg pleier, kan nok godt være. I så fall tror jeg også hun så at jeg gjorde det beste jeg kunne på en trøtt dag, nemlig å konsentrere meg og ikke ga meg.

Det at hun vet hvordan jeg vanligvis deltar, hvordan jeg smitter andre med stor innlevelse i bevegelsene og koreografien hennes, og sender store naturlige smil i øst og vest, gjør sikkert også at hun ikke tolker det som negative vibber men som det meget vanlige fenomenet – DAGSFORM.

Hi hi…

Om du lurer på hvordan jeg kom gjennom den krevende timen med det labre utganspunktet, så kan jeg fortelle at jeg ga meg selv slækk i starten, og lot være å prøve å brenne det kruttet jeg hadde tidlig i timen. Som håpet førte det til at jeg deltok aktivt hele timen, energien steg sagte selv om den aldri nådde toppen og jeg var greit fornøyd etter vel gjennomført.

Ikke alle dager er «amazeing» på trening, selv ikke på favoritt-treningen!

Dusj gjorde susen. Lunsj og te smakte nydelig etterpå. Ellers har dagen gått med til å passe godt på en skrall Didrik og ordne ute og inne i heimen – da det går mot vinter både på terrassen og i klesskapene.

Straks er det Liverpool kamp og Norske Talenter, som vi har begynt å se på med barna på lørdager ikke for sent.

En fin lørdag – med bare oss i kjerne etter veldig koselig besøk av flere i går inkludert overnattingsbesøk ❤️

Har du en fin lørdag? Trening i kroppen alt du også?

Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *