Uvirkelig start på morsdagen i går

Du vet – i småbarnslivet så er virkeligheten at man om morgenene blir vekket tidlig av barna. Det pågår i mange år og blir en vane. Kort oppsummert så vekker de deg fordi de trenger deg – praktisk og/eller emosjonelt ❤️

Nå er barna våre 4 og 6 år og de vekker oss ikke hver dag lenger i det hele tatt. Frode har dessuten stått opp aller mest med barna de siste årene. Han er mer morgenmenneske enn meg, og er uendelig snill og lar meg få søvnen som trengs ekstra ved søvnapné.

Men i helgen var Frode bortreist, så jeg var selvfølgelig beredt på «morgenvakten» med barna, og slo fort fra meg alle forventninger i anledning morsdagen, by the way. Uten pappa – no action, tenkte jeg.

Litt før 07 i går morres våknet jeg sakte – parallelt med uvanlig langvarig OG stille romstering…Før jeg rakk å tenke videre hører jeg hviskende «åpner du døren Didrik, så bærer jeg».

«Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi gratulere..osv.»

Herlighet, de to snuskene mine i imponerende samarbeid var i gang med å gjøre stas på mammaen sin, de som har vært så små og avhengige av oss, med bursdagssang på morsdagen, sukk..

Tiden flyr..

Den ene mindre enn den andre kommer togende inn, så spente, stolte og «på egne ben». Magnus bærte på en pappeske full. Begge med spente øyne, store smil og snart ord som fosset ut av munnene deres, i munn på hverandre.

«Det er morsdag i dag, her er kort jeg har laget med hjerte mamma, vi kunne gi deg blomsten uten vann, liker du kaken?, pappa er fortsatt på fjellet – vi snakket med han på telefonen din i går, her er min gave og der er Didrik og pappa sin, gratulerer med dagen, skal vi pakke opp for deg, vil du vite hvor gjemmestedene var?, vi kan vise deg, kan vi smake på kaken, blomsten var tung mamma, osv, osv…»

Det skulle vært filmet, for min egen del, helt historisk minne. Jeg satt og måpet, og mange tanker slo til på likt…over at det omtenksomme Frode måtte ha gjort for meg før han reiste, alt de hadde kokkelert sammen og hvor spennende det måtte ha vært for barna å holde på en sånn hemmelig helt frem til nå…

Og så er det ❤️SMELT❤️ å tenke på hvordan 6-åringen min også har tatt ansvar, sjekket klokken, vekket lillebror stille, gitt han passe oppgaver og sørget for at han også var avsender av gave under senge-seansen og hele den omtenksomme affæren.

Jeg ble skikkelig satt ut og er det fortsatt. Så rørt. Dette er en av de største øyeblikkene jeg har hatt som mamma og det gledet langt inn i hjerteroten den kjærligheten de viste meg alle tre ved dette.

I lang tid nå har jeg følt meg så skrall mamma, så tårene spratt og spretter fortsatt – det traff så sterkt. Fineste mannen min med fjernstyring i kulissene fra Sjusjøen og gutta boyz…Som blir større. For et team! Dette blir jo bare bedre og bedre 💖 Jeg lever lenge på dette.

Ja, jeg ble altså vekket av barna i går og – men for å få, ta i mot, lene meg tilbake, bli gledet, servert og vartet opp.

❤️❤️❤️

Blomsten var nesten like stor som Didrik og Magnus bar den opp to etasjer. Fra tre ulike gjemmesteder i huset samlet han opp alt jeg skulle få, før de sammen kom inn og ga meg en uvirkelig morgen og start på morsdagen.

Livet er så rikt. Nå må jeg bli frisk snart og leve det fullt ut.

Håper din søndag var fin 💗 og at du har en god ukestart. Trene i kveld?

Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *