Jeg måtte få medisinsk hjelp for å bli mamma

Heller ikke i vår heim var det rett frem å få barn, selv om det hele gikk veldig bra.

En mann og en kvinne ved generelt god helse var ikke tilstrekkelig. For å bli gravide var vi helt avhengig av spesialist, medisinsk hjelp og en strategisk prosess. Det gjaldt både da vi ønsket barn første gang i 2011 og siste gang i 2013. Kall det gjerne usexy og kynisk, og potensielt lite romantisk!

Det lever vi uansett veldig fint med ettersom vi fikk Magnus og Didrik, friske og fine, uten å måtte prøve og vente altfor lenge med noen av dem. Den største gaven vi har fått så klart.

At vi måtte være tre voksne for å få barn er også helt uproblematisk, og ikke noe nederlag. Snarere er jeg utrolig takknemlig for at fastlegen tok affære straks, henviste oss til verdens fineste og flinkeste spesialist i gynekologi, som var svært erfaren og «treffsikker», og fikk det til. Han har fått både julekort og blomster, vi elsker han. He He.

Men «treffsikker», nå lurer du kanskje, jeg skal forklare. Jeg ønsker å fortelle historien for jeg har skjønt at mange har den tilstanden jeg har, og kan møte på komplikasjoner når man ønsker å få barn.

Jeg har PSOS, og måtte få medisinsk hjelp for å få barn. PCOS er forkortelsen for Polycystisk ovariesyndrom, som defineres som en tilstand som kjennetegnes av symptomer som økt nivå av mannlige kjønnshormoner, mange små blærer (cyster) på eggstokkene og sjeldne og/eller uregelmessige menstruasjoner. Les mer om PCOS på Norsk Helseinformatikk her

I mitt tilfelle, som også hadde gått på p-piller i veldig mange år sammenhengende, hadde jeg sjeldent menstruasjon, også på det tidspunktet vi begynte å tenke på at det hadde vært fint å få barn. I praksis betyr det at jeg ikke hadde eggløsning, og uten eggløsning er det vanskelig med befruktning og graviditet.

Så ja, problemet var reelt uten hjelp utenfra. Det var ikke bare å sette i gang på «naturmetoden» alene. Og tanker om at vi kanskje aldri ville kunne få barn slo meg jo.

Men da vi kom til Dr. Magnus (ikke helt uten betydning for navnet vi landet på med førstemann ;)) så tok det ikke lang tid før vi fikk godt håp og så lyst på mulighetene. For den erfarne gynekologen hadde jo sett dette tusenvis av ganger før og visste hva slags hjelp vi trengte for å øke sjansene for å få barn, som han kunne gi oss. Jeg måtte ha medisin for å fremkalle at eggene skulle løsne, svært kort oppsummert! Dessuten sa han at det var positivt å ha så mange egg som jeg hadde «samlet opp», for det er ikke er en selvfølge med såpass høy alder (37). Jeg hadde nok egg 👍😃

Ting ville ikke kunne sitte i sikringsboksen samme kveld uansett, for jeg måtte medisineres over litt tid, for å løsne akkurat ett egg (helst). Et viktig poeng, vi måtte gå gradvis frem – det måtte medisineres med svært nøye mengde og presisjon, derfor så «treffsikker» lege. For hvis det løsner for mange egg, kunne vi ikke prøve, med mindre vi var parate for femlinger.

Men det var fullt håp – så fantastisk og spennende!

Dr.Magnus gjorde oss veldig klar over at denne veien innebar betydelig risiko for å få tvillinger (og trillinger) hvis vi ville ha barn, og derfor også ultralyd allerede i uke 8, for å fange opp antallet tidlig. Men i begge svangerskapene, som tok kun ca 5 måneder å få til i første runde og kun ca 3 måneder i andre runde (da gikk det fortere fordi legen satt med kunnskap om ca mengder medisin min kropp trengte), lå det ETT friskt barn i magen min.

❤️MAGNUS og DIDRIK❤️

Våre to. Du snakker om lykke!

Vi er så glade for at vi kom til spesialist og jeg følte meg ekstra heldig som fikk Dr.Magnus lege i en så spennende og sårbar periode i livet. Vi rakk å få hjelp av han med begge barna akkurat før han gikk av med pensjon. Han kjenner dessuten pappa fra studietiden, pappa er jo også lege, og for meg var det ekstra fint at det var barnebarna til en han kjente vi «kjempet» for.

Håper ingen med PCOS (eller andre tilstander som forkludrer graviditet) bekymrer seg over tid eller tenker negative tanker uten å ha snakket med fastlegen og spesialist på området. Og spør hvis jeg kan bidra med noe.

OG GRATULERER med dagen alle dere som er stolte mødre allerede!

Klem fra mamma Trine her. Føler meg som verdens heldigste ❤️

Foto: Pia Codling, Michelle Sandmæl Bogen og Utestemme

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *