Stolt dag – stolt holdning! Vel, lettere sagt enn gjort? God innarbeidet «mobilnakke» og «kontorskuldre» jobber dessverre litt i mot oss på dager hvor vi skal bære bunad, brudekjole  og andre festantrekk med stolthet og lang nakke.

Å motarbeide lute rygger og fremovertiltede bekken (svai korsrygg) er dessverre ikke gjort over natten. Du kan liksom ikke glatte ut kroppen med strykejernet mens du er i gang med blusene og skjortene.

Regelmessig allsidig aktivitet er det viktigste virkemiddelet for en bra holdning. Å styrke kjernemuskulatur samt drive generell styrke- og bevegelighetstrening over tid er også løsningen for alle oss stillesittere som har kommet skeivt ut. Noe kan vi også påvirke ved å lære oss holdnings- og avspenningsteknikker.

Men hva med i morgen? Hvordan kan du få bittelitt bedre holdning?

En anelse mer rak i holdningen kan du bli på en dag som i morgen – av ren stolthet?

Og vi kan alltid endre oss litt ved å være mer bevisste på hvordan vi bærer kroppen.

For eksempel kan vi aktivt trekke skuldrene sammen bak og ned og samtidig skyte brystet litt frem. Vi kan trekke magen inn og skyve rumpa lengre frem slik at den er plassert under oss når vi går og står. Vi kan gå mer bestemt og mindre subbete og få en penere gange. Vi kan løfte haken og blikket og gå med mer hevet hode.

Over tid er dette lettere sagt enn gjort med muskler som er og blir svekket. Men 17.mai er ikke dagen for verken å trene eller snakke om trening, spør du meg, så jeg sparer tips om styrkeøvelser som kan bidra til bedre holdning til en senere anledning.

Kos dere dagen lang!

Selv har jeg forberedt meg så godt jeg kan med de mest behagelige penskoene jeg har, hvor jeg også har støttesåle oppi. I tillegg tok min kjære fysioterapeut ved www.senterklinikken.no meg i mot på spontanen nå akkurat og teipet høyre foten på hennes profesjonelle vis. Så får det gå som det går med trasking og hælbetennelse i morgen..

Mamma hadde termin med meg 17.mai, men jeg lot vente på meg. Likevel så er jeg en skikkelig 17.mai-jente og gleder meg! Litt ekstra i år siden jeg lå syk hjemme alene i fjor.

Uansett livsfase er nasjonaldagen en dag med fest, feiring og mye stolthet og takknemlighet. Fra russebussen vekker meg i natt, og trommene jeg elsker får meg opp og i farta i morgen tidlig – til den uendelige duren av «ja vi elsker» osv, synet av alle flotte pyntede folk og de deilige barna – inkludert mine egne..og lek, mat, prat, hygge, is og god drikke med familie. Det er en spesiell dag med spesielle følelser. Stresset som jeg selv la opp til og lot meg rive med av tidligere skyr jeg som pesten nå. Vi har både oppsøkt marka, roet det dagsprogrammet og lagt lista lavere de siste årene. Da blir alt lettere å nyte 🙂

Ha en flott 17.mai-feiring. Hipp hipp hurra til deg fra meg!

Trine 🙂