God morgen! Mange leste bloggen i går der jeg fikk ut litt frustrasjon. Jeg tror det er fordi vi trenger forbilder som ikke er på topp hele tiden, som også viser negative følelser innimellom og som samtidig «still keep on goin» også når ting butter – som jo livet gjør innimellom.

Det er ikke bare bare å ikke gi opp, og jeg vet jeg er sterk. Samtidig så tror jeg det bor mer enn vi vet i de fleste av oss, og at vi alle kan hente det frem hvis vi trener litt mentalt. Tålmodighet er veldig verdifullt i denne sammenheng, og er kanskje lettest å ta tak i. Derfor har jeg laget et innlegg i dag om hvordan man kan være tålmodig. Håper det kommer til nytte.

Her kommer mine tips:

1. Bli bedre kjent med deg selv: Finn ut i hvilke situasjoner din tålmodighetsgrense utfordres. Jeg er ganske seig når det kommer til det hverdagslige som når jeg sitter og venter på en meget forsinket legetime eller blir sittende fast i rushtrafikk. Jeg er nærmere en grense når for eksempel blodsukkeret er lavt, jeg er trøtt og sliten og ikke minst har vært syk over tid og ikke har kunnet trene på over to uker. Før var det kortere tid uten treningsglede som skulle til, så jeg har trent opp tålmodigheten og takler det bedre nå. Noter ned mønsteret og det som skjer rundt deg. Bli deg selv mer bevisst, juster forventninger og forberede deg på å takle det bedre neste gang.
2. Sett frustrasjonen i perspektiv: Når tålmodigheten begynner å tynes så har jeg lært meg til å spørre meg selv: Betyr det som skjer virkelig noe? Ofte er svaret ja, at det føles viktig. Da spør jeg videre, men er det ikke andre ting som er viktigere eller like viktig. Da er også svaret gjerne «jo». Helse og trening er begge viktig for meg, men familie og venner er enda viktigere, og fred (jeg mener det!). Dessuten kunne jeg vært sykere, funksjonshemmet osv. Da føles frustrasjonen mindre nødvendig og på sin plass ofte, og jeg blir minnet på hvor glad jeg er for andre ting som er bra. Jeg får en følelse av takknemlighet som døyver frustrasjonen.
3. Lær deg å beholde roen: Jeg er ganske rolig og har en stor dose tålmodighet generelt i livet opplever jeg (i hvert fall før jeg fikk barn, hehe). Men noen ting i livet er viktigere enn andre for oss (som med barn, og trening for meg), og dette er jo individuelt, og da settes naturligvis tålmodigheten fortere på prøve. For å være tålmodig kan man lære seg å holde seg i ro og ha kontroll over følelsene. I stedet for å la følelsene styre atferden, så kan ansvarlig atferd styre følelsene. Her kan vi vel alltid bli bedre. Prøv forskjellige teknikker for å komme inn i en rolig og sentrert tilstand, for eksempel ved å puste dypt og sakte. Eller telle til ti.
4. Flytt fokus: I starten da jeg ble syk gjentatte ganger og satt ut av trening igjen og igjen, brukte jeg en masse energi på å oppfatte, akseptere og komme over de negative følelsene. Etter hvert gikk prosessen fortere. Får du ikke gjort noe med situasjonen så flytt fokus over på ting i din travle hverdagen og i ditt hektiske liv som du kan gjøre, kontrollere og som du ikke har hatt tid og muligheten til å gjøre. Er du sengeliggende så nyt boklesing, avspenning, drømmer og planlegging. Er du i stand til lett aktivitet så rydd litt i kjelleren, gå en lett tur og få lagd det albumet du aldri tok tak i. Osv.

Og – ha en fin fin torsdag – snaaart helg igjen 🙂

Trine