Det er stusselige tider på helsefronten, og dermed treningsfronten. Ja jeg setter ting i perspektiv, og ender opp med å være mer positivt og optimistisk enn svartmalende og selvmedlidende i det store og det hele. Det finnes verre ting her i livet, osv osv.

MEN, nå skal jeg tillate meg og dele frustrasjonen med deg, for jeg kan ikke si at den ikke er der. Og du har kanskje godt av å høre at ikke alt går på skinner for alle andre? Og hvorfor skal jeg unngå den biten?

Jeg har jobbet i motbakke på den fysisk fronten i flere år nå, det vet dere. Det er ett skritt frem innimellom og to tilbake, så langt. Jeg har til gode å være frisk i mer enn 3 mnd i strekk samt å være syk maks en uke av gangen.

Det er klart at på veien her og på enkelte dager så er jeg luta lei, frustrert, lei meg og ganske nærme og miste motet.

Her er jeg nå. Helt på grensen. Jeg våknet opp i dag og tenkte at «fuck it», det eneste jeg kan forvente er å være fysisk aktiv når jeg er frisk. Men noen forventninger om resultater – om bedre form, god kondisjon, lavere vekt, sprek sommer osv, kan jeg bare droppe.

Fordi treningseffekt er utenfor rekkevidde. Det er for få døgn totalt med en frisk og opplagt kropp til å kunne oppnå progresjon over tid. Foten med betennelse setter mye begrensninger og øre-nese-hals problematikk og søvnapné enda mer, og mye!

Alle faktorene som gir treningseffekt settes vekselvis ut av spill for meg:

1. Trene ofte over tid (hyppighet)
2. Trene hardt (intensitet)
3. Trene lenge av gangen (varighet)

Det hjelper selvsagt litt når jeg får tre måneder som frisk, som på starten av dette året, fordi da slipper jeg ytterligere forfall. Dessuten opplever jeg masse treningsglede og skånsom mosjon, som er bra for helsen. I tillegg får immunsystemet og kroppen tid til å byggende seg opp, noe som er et stort fremskritt og som forhåpentligvis teller noe positivt fremover.

Mål knyttet til trening var helt fraværende da jeg våknet opp i morres og kjente at jeg ikke kunne trene med 100 % innsats i dag heller. Jeg sa til meg selv at alt må handle om helse fremover, og at jeg må fortsette å lytte til signalene fra kroppen. Jeg kan ikke forvente fysisk effekt.

Da ble det mørkt. For meg er det drepen. For jeg er lei, jeg er ferdig med å trene kun for gledens skyld. Det er fint i seg selv. Men jeg er møkka lei av å gå glipp av resultater. Jeg vil kjenne de på kroppen og at de skal gi meg noe tilbake. Ny glede, ny motivasjon og betaling for iherdig innsats over tid. Slikt skal egentlig belønnes!!!

Kverna har gått ubevisst i dag mens jeg har trent andre, hatt et lag med tristhet over meg og tenkt at nå går det bare videre nedover og alt blir enda tyngre. Ting har bygget seg opp etter flere år med mye sykdom og nå nok en periode på 3 uker småsyk. Følelsene slapp litt løs og det har vært en litt vond dag. Og jeg lot det komme. Heldigvis..

For så slo det inn! Det som må til, det eneste som kan hjelpe, det som vi alla kan trene opp – som jeg er så fryktelig heldig at jeg har brukt livet på å trene opp allerede, og som jeg er knall god på.

• Tålmodighet
• Aldri å gi opp

Jeg kan jo også fortsatt komme i form. Men bare ikke i normalt tempo. Ikke slik som jeg kunne før. Ikke slik som de fleste kan om de gjør de riktige tingene. Ikke slik som jeg kan når jeg en dag blir helt frisk. Men like fult, jeg kan nå målet mitt – det jeg ønsker.

Hvordan da?

Jeg kan komme i form, bare veldig langsomt. Jeg kan bygge sten for sten, bare veldig små stener. Jeg kan gå stegene, men bare ett av gangen. Jeg kan gå små skritt i tillegg, bare museskritt. 

La meg si det sånn, jeg har en lang vei å gå, men jeg kan gå den. Og er jeg smart nok så får jeg fremgang i noe. Men jeg må tålerere lav hastighet og tilbakeskritt underveis fortsatt.

Jeg evner visst ikke å gi meg på trening. Da kommer jeg jo ikke dit jeg ønsker heller, tilbake i form. Det føles bra å ha kommet videre igjen. Det blir jo nye taklinger ved hver hump. Jeg har glad for at dagen har snudd følelser og innstilling til det positive.

Ingen må gi seg – ikke du heller – hvis det butter på et tidspunkt!

Keep up the good work – the best work you can do 🙂

Trine