At en treningsblogger slutter å trene og sier det høyt er å vise sårbarhet og svakhet og det gjør noe med en, men også med de rundt.
Les gårsdagens innlegg her: Jeg skal ikke slutte å blogge, men…
Det slipper følgere, deltakere, venner, kollegaer og kjente og ukjente til. Det viser lesertallet, kommentarfeltet, mailen, meldingsboksen og telefonen akkurat nå.
Å vise svakhet utløser respekt, beundring, støtte, omtanke, omsorg og oppmuntring. Tusen takk! Det er jo noe man gjerne trenger og som betyr masse når man ER svak. Det er noe å ta med seg!
Så får man kanskje noen enkle og gode tips til hva man kan prøve som kan hjelpe en ut av situasjonen, som andre har positiv erfaring med. Noe man ikke visste om eller hadde prøvd selv. Da kan man jo prøve noe av dette, hvis man selv synes det høres fornuftig ut. Husk at du alltid kjenner helheten i din situasjon best!
Viser man seg sårbar er det også en sjanse for at noen rundt tolker det som et «rop om hjelp», og som har sterk tro på at de kan bidra eller kjenner til metoder eller religioner som kan hjelpe. Da kan man jo takke pent «ja» eller «nei»!
Selv om min situasjon ikke er alvorlig og helt klart vil gå over, så er den krevende nok å jobbe seg ut av nå. Jeg setter veldig pris på alle som har vist at de bryr seg.
Tusen takk for at dere tok dere tid og er så velmenende og oppmuntrende – fine mennesker!
Husk at jeg elsker å høre at dere trener og mosjonerer og oppnår positive effekter. Og at jeg også gjerne hjelper hvis dere står fast eller har spørsmål, så ikke nøl med å dele og spørre meg om trening da! 😊
Ha en fin fin sommerkveld!
Klem Trine
Følg gjerne Trines Treningsglede både her, på Facebook og Instagram for mer inspirasjon 🙂