Slik var mine gravide påsker

IMG_7914

Som dere kanskje ser på bildene er jeg omtrent «like» gravid i påsken i begge svangerskapene mine. Elsker disse bildene. Egg og ruging over hele linja, hehe.

Og en god porsjon fysisk aktivitet!

Jeg var heldig og var frisk, energisk og i superform i mitt første svangerskap og slapp unna kvalme totalt. Svimmelhet på slutten var det eneste som plaget meg. I min første påske som gravid (på bilde til venstre) i 2012 var jeg 7 måneder på vei og fortsatt aktiv med trening og turer. Skiturer da var egentlig helt ypperlig.

Skånsomt, variert og lett og tilpasse dagsformen.

Vi var jo uten barn på dette tidspunktet og feiret påsken på fjellet – Frode, en kompis og jeg. Vi ante fred og ingen fare om hvilket liv vi gikk inn i og så lyst på alt – ikke minst på treningsfronten.

tyvemilogegg

Denne påsken på Nordseter hang jeg etter de spreke kara så godt jeg klarte på daglige skiturer. Masse spennende liv i magen, kula foran og ingen karer bak, hehe. Formen svinger jo svært under graviditet. Noen dager var 5 kilometer nok og kanskje et slit. Andre dager kunne jeg gå flere mil med et smil.

Det som er deilig med påsken – gravid eller ikke – er jo at det er så mildt og lyst – og at man kan bruke mye tid og kose seg uten at det blir kaldt og mørkt.

Å gå på ski høygravid kan bli en påkjenning for ryggen, så det er greit å ikke overdrive, tøye og variere aktivitet.

Dessuten kan balansen bli litt dårligere, jeg ble i hvert fall både ustø og litt skjelven i beina i utforbakker. Jeg holdt rolig tempo selvsagt, var jo såpass langt på vei. Kroppen var jo i veldig endring og hadde litt å jobbe med fra før kan du si. Lyskestrekk skulle ikke så mye til, så det var ikke bare å lange ut.

Den største utfordringen var likevel at jeg måtte tisse hvert tiende minutt – uten og overdrive. Vi lo godt etter hvert, for kara gjorde jo ikke annet en å spotte etter «bra» busker og trær som jeg kunne sitte skjermet bak. Ha ha ha. Det var faktisk skikkelig pes og slitsomt for meg, og sikkert ganske kjedelig for de andre etter hvert. Jeg er sikker på jeg lot de fly noen turer alene også, hvor de kunne slippe å «dra» på en tunglastet snegle 🙂

trinegravidski

I mitt andre svangerskap brukte vi påsken til og flytte. Så min siste skitur før fødsel med nummer to – som du ser på bildet – var før påsken. Selve påsken betød hardt fysisk flyttearbeid – det føltes det i hvert fall sånn – for kroppen som var 6 måneder på vei.

Uten at jeg bar tungt utover min egen mage, var jeg i fysisk bevegelse dagen lang – med pakking, bæring, utpakking osv. Jeg husker fortsatt verkingen i ryggen, hvor tungpustet jeg var og hvor hovne bena ble. Flere en meg som har flyttet med stor mage? Puh..Jeg minnes at det ikke føltes helt bra og presse kroppen så langt med tanke på hva som skjedde inne i magen, men alt gikk fint. Jeg var jo i god form og tålte nok mye. I slike situasjoner får man virkelig igjen for å ha holdt seg regelmessig i god form.

Noen få økter med lette styrke- og fysioøvelser ble det også innimellom slagene på Elixia, med Frode på naboapparatet, Magnus i barnepassen og Didrik i magen. Ferie og påske var det lite av.

Og en dance step økt så klart. Favorittaktiviteten min, som jeg dog er veldig erfaren med og behold god kontroll i, holdt jeg gående med til 8. måned i begge svangerskapene. ..Sjekk den fortunge dama på bildet under. Jeg var selvsagt veldig forsiktig, og nøye med vektplasseringen. Jeg stoppet mye opp etter hvert som kynnene kom mer og mer.

dsgravid

Nå har barna blitt 2 1/2 og 4 1/2, og i år har vi kun en pulk, det er rart. Og fire par ski. Ingen barn i magen. Tvert i mot. Her i gården har vi ikke de store planen om å få flere barn. Og i magen skjer det helt andre ting. Positive ting. Kjernemuskler og store muskler (rette og skrå) begynner omsider og bli sterkere igjen, og jeg tåler mye mer – både i hverdagen og på trening. Det er utrolig deilig å slippe ryggproblemer og det er gøy å kunne ta i hardere i all type trening fordi senteret er inntakt.

Han minste på 2 år hopper inn og ut av pulken som han vil og går på ski når han tar initiativ til det. Og Magnus på fire kan gå selv opp mot 7 kilometer. Så nå har vi passe korte og koselige turer alle fire, og egne treningsskiturer ved siden av de dagene vi vil få trent bra. Litt styrke på stuegulvet blir det også.

God påske da 🙂

Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *