Min ærlige mening om barnepassen på SATS ELIXIA

Er det noen som har grunnlag for å mene noe om Elixia Kidz eller Mini Sats så er det (blant andre) meg. Jeg har prøvd tilbudet på minst 5 ulike sentre i landet, og har erfaring med å overlate ansvaret for to ulike 12 uker gamle babyer til barnepassen. Jeg har dessuten testet ordningen over tid. Hvordan har det vært?

Gutta mine blir nå 3 og 5 år til sommeren og vi har de fortsatt i barnepassen, mest i Asker og Sandvika. Jeg har altså brukt tilbudet over en fem års periode til høsten, og dermed sier det seg selv at jeg er generelt fornøyd og komfortabel med å ha barna plassert i den landsdekkende treningskjeden. Å levere egne babyer og barn fra seg til fremmede voksne og i et miljø som til tider er ganske befolket med småttiser er ikke noe jeg driver med «mot min vilje» eller med en halvgod følelse år etter år. Jeg føler meg trygg og avslappet med å levere de og gå. Og jeg har aldri (måttet) gå fra gråtende babyer/barn eller fått tilbake ulykkelige barn. Didrik og jeg hadde rett og slett veldig gode rutiner og dager i permisjonstiden da vi dro fast til Sats på Bekkestua flere ganger i uken. Vi koste oss glugg med trilleturen til Sats. Didrik nøt herlige Goshia som passet han og ga han masse stimulans og kjærlighet. Og etterpå spiste vi lunsj i ro og mak og så på livet før vi trillet hjem igjen.

Barnepassen er et hyggelig og trygt sted å være for barna. De leker, boltrer seg, tegner, sosialiserer, ser på film og stortrives. De vil dit igjen og igjen. Det er klart barnas velvære og trivsel er avgjørende for at jeg har stort sett positive erfaringer. Det er vanskelig og uviktig å dyrke «seg sjæl» og trene bra og konsentrert hvis ikke barna har det bra.

Barna har fått blitt kjent med barnepasserne. Å få tillit til fremmede som skal ta ansvaret for småbarna krever at både barna og vi voksne bruker litt tid til å bli kjent. Jeg stresser aldri ved levering – i hvert fall ikke hvis barnepasseren er ukjent. Men vi har stort sett dratt tilbake til de samme sentrene gjennom årene, og som treffer vi på de samme ansatte over tid, og barna har fått anledning til å bli godt kjent med både ansatte, det fysiske miljøet med leker og med andre gjenganger-barn.

Avstanden mellom barnepassen og treningslokalene er kort. Hvis det skulle være noe med barnet så kommer de ansatte å henter deg med en gang. For eksempel hvis de blir sultne, må skiftes på, opplever noe, har behov eller rett og slett bare gråter og ikke er fornøyde. Det går på et blunk å gjenforene foreldre og barn da det er korte avstander – uansett senter.

Sikkerheten er ivaretatt, de ansatte er flinke og tillitsvekkende og det fysiske miljøet er trygt og bra. De aller fleste kidzpasserene jeg har møtt har virket tilstede, skjerpet, hyggelige, empatiske og barneinteresserte. Og de 19 nedskrevne sikkerhetsreglene kan du lese her 

Jeg har derfor trent bekymringsløst med babyer og barn i barnepassen – og benyttet den fine løsningen for å klare å holde meg i form også etter at jeg fikk barn, og i mange år.

Men med ett unntak!

En gang så opplevde jeg noe ganske kjipt på Elixia i Sandvika. Det satte en skikkelig «støkk» i meg og førte til at jeg aldri mer leverte fra meg en sovende baby der.

Babyen min var kanskje blitt nærmere et halv år og plutselig litt sterkere i klypa. Han lå i vognen og sov, og vognen ble plassert inn på et lite «soverom» hvor de ansatte visstnok ville høre den minste lille lyd fra han. Så jeg kunne føle meg trygg på å ha han der til han våknet. Jeg gikk og trente med en liten klump i magen den dagen. Jeg likte det ikke helt. Da barna var mindre gikk jeg (og/eller mannen min) alltid innom barnepassen midtveis i økten for å se og høre at alt var ok. Morsinstinktet fikk meg dit kun etter 10 minutter denne dagen, og godt var det. Han lå alene på det lille rommet, våken, rød og varm og gråtende. Han hadde klart å trekke en klaff på toppen av soveposen ned over ansiktet sitt og hadde dårlig med luft. Ingen fikk med seg dette.

Det som skjedde er selvsagt helt uakseptabelt og en stor svikt! Så der brant jeg meg. Den påfølgende tiden var vanskelig og vi var veldig varsomme. Samtidig ble vi anbefalt å bruke barnepassen raskt igjen hvis vi ønsket å bruke det mer da.

Jeg mener SATS ELIXIA tok dette veldig seriøst og profesjonelt. Frode og jeg var i samtaler med daglig leder flere ganger som tok oss veldig på alvor. Han la seg helt flat og sa at det ikke skal kunne skje og at de måtte snakke med de ansatte, samt gjennomgå og justere rutinene. Vi fikk ekstra oppfølging ved de neste besøkene.

Engangshendelsen var skremmende og klandreverdig men håndteringen var betryggende og god. Det er viktig ikke å krisemaksimere slikt, selv om det er veldig lett når det handler om barn. Måten de alle tok det på gjorde at vi fikk bygget opp tilliten gradvis.

Alt i alt setter vi veldig stor pris på den hjelpen barnepassen har vært for oss travle småbarnsforeldre som verdsetter høyt og holde oss i form. All den fysiske aktiviteten, kondisjonen og styrken jeg har fått opprettholdt som mamma på grunn barnepassen er jeg veldig glad for. At jeg har fått «hjelp» til å holde meg aktiv i tiden etter fødsel og i småbarnsfasen kommer barna til gode helt klart.

Den dag i dag bruker vi barnepassen nesten fast lørdag morgen i Asker, og det er rett  og slett en familieaktivitet. Vi smører med oss matpakker og samles til lunsj i vestibylen etter vi har trent og de har lekt.

Mitt beste tips til bruk av barnepassen:

  • Begynn tidlig (tidligst etter babyen er 12 uker).
  • Ikke ha de store treningsplanen første gang, fokuser på at barnets besøk går bra.
  • Begynn med korte besøk for barnet (korte treningsøkter) og utvid når du ser at det trives.
  • Vær der heller ofte (gjerne et par ganger i uken) og kort enn sjeldent og lenge. Barn er vanedyr.

Følger du disse tipsene blir det gradvis tilvenning for alle og dermed trolig også enklere for alle – for deg som mamma, og for babyen og for de ansatte der. En fordel vi har sett er at barna våre har blitt vant til å være sammen med ulike mennesker fra tidlig av, og det tror jeg har ført til at de begge to har vært veldig åpne for å bli passet av andre hele veien – og er nysgjerrige og glade i å sosialisere med andre.

Når hele familien gleder seg til «å dra på trening», så synes jeg SATS ELIXIA har fått til noe veldig verdifullt og fint. Tusen takk!

Trine 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *