Kroppen ville ha over 4 mil på ski i dag

Hodet hadde bestemt seg for 3 mils tur i finværet i dag, en lystbetont utfordring etter lang tids sykdom. Jeg var svært blid og klar da jeg så og kom ut av hytta i dag – min fridag!

Men da de tre milene var tilbakelagt i fantastisk vær og i flotte løyper – nylig preppet for Telemarkshelten som mannen og mange andre helter skal gå i morgen –  ville kroppen ha mer og turen ble utvidet til 4 mil. Omtrent putt alene i løypene var jeg…litt kontrast til hva som skjer der i morgen på samme tid…

Men da den ekstra milen var slukt i sporet, og jeg langt i fra var utslitt, overraskende nok, tok hodet over igjen. Eller det bitte lille konkurranseinstinktet jeg kanskje har langt der inne?

Solen skinte fortsatt etter 40 kilometer og det var tross alt 2 skarve kilometer som gjenstod til jeg hadde gått tilsvarende lengden på Telemarkshelten i morgen og distansen mannen skal gå – 42 kilometer. Det ble plutselig motiverende og trekke den enda lengre. Lengre enn på 5 år.

På slutten fløy jeg som en idiot frem og tilbake rett ved hytta, så på pulsklokken og tante de siste kreftene – bare for å sanke de siste to kilometerne. Latterlig! He he…

Men for en fantastisk flott dag jeg har utnyttet, og jeg fikk stor mestringsfølelse og rett og slett. I dag hadde jeg bare muligheter og så ingen begrensninger – og fikk en vanvittig god dag i aktivitet med en kropp som spilte på lag.

Tusen takk kroppen for at du overleverer etter en tålmodighetsprøve av dimensjoner så langt i 2017!

Noen dager er ment for å dra treningen litt lenger, når kommer din neste tro?

God fredag!

Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *