Hvilken idrett har jeg drevet med?

Untitled-2

I alle år som treningsprofil (helt fra VG-tiden og til nå), har jeg innimellom får dette spørsmålet. Helt forståelig det. Mange som velger å jobbe med trening har bakgrunn innenfor idrett. Men ikke alle. Ikke jeg. Så hva er greia?

Aldri har jeg drevet aktivt og konkurranser er ikke noe for meg. Jeg presterer konsekvent dårligere så fort det er tevling om premier eller plasseringer. Lagidretten håndball er det nærmeste jeg kommer..det digget jeg rått.

Men du er jo ikke en jogger heller, sier du? Og i hvert fall ikke noen fitness-utøver? 

Nei, jeg er ikke spisskompetent på en enkelt aktivitet. Jeg har bare trent hele livet! Jeg er en som liker og trene for treningens skyld, irriterende nok for mange.

De første tyve leveårene var jeg bare glad i fysisk aktivitet og trente og danset av ren lyst – også på scenen. De siste tyve årene har jeg gått noe mer innfor og likt å holde meg i form i tillegg.

Oppvekstmiljøet og ikke minst familien min var aktiv. Jeg fikk tur- og treningsglede inn med morsmelken og har siden ivret for fysisk aktivitet og trening.

Mamma drev med sportsdans og var instruktør i langrenn og slalåm. Hun var en pådriver til at familien kom seg ut på tur helt fra vi var små og lå i pulk. Som mamma holdt hun seg i form ved Friskis og svettis og jogging, og startet alle feriedager om sommeren med en løpetur etterfulgt av et bad i sjøen. Den dag i dag er hun 70 år og holder hun seg i form på ergometersykkel og styrkematte på tross av funksjonshemminger og svak gange. En vilje av stål.

Pappa var ikke noe mindre en initiativtaker på frilufts- og turfronten. Han fylte alltid turene med masse spennende opplevelser for oss barna. Vi slo oss ned ved vann for å fiske underveis, han spikket stokker og pølse-pinner og den slags mens vi gikk. Vi fikk tidlig koblet glede, opplevelser og fysisk aktivitet. Som pappa spilte han fotball, jogget og trente til og fra jobb på sykkel. Han har også satt spor ved sine gråhårete etapper til og fra jobb på rollerblades helt inn mot pensjonistalderen.

Broren min har vært minst like glad i trening og friluftsliv som meg, og er den som har foret meg med sportsutstyr oppgjennom.  Han var alltid et aktivt familiemedlem som svingte hjemom/innom mellom styrkeøkter, fotballtreninger, toppturer, breturer, jakting, fisking..osv. Etter en typisk etablerings- og småbarnsfase med mindre egentid og trening, har han kommet sterkere tilbake som en aktiv og initiativrik pappa som tar med datteren sin på de kuleste aktiviteter, utflukter, topper og turer. Han arvet alt konkurranseinstinktet…

Videre slekter jeg på to besteforeldre som ble over 90 år, og som var aktive til det siste – både fysisk og sosialt. Alt er fint så lenge det ikke overdrives, var mormors motto, ikke ulikt mitt eget, hehe. Og for morfar var ikke dagen over før han hadde vært andpusten i minst 5 minutter.

Skal ikke se bort i fra at knippet av mine nærmeste har betydd en del for at fysisk aktivitet er en så naturlig og fast del av meg. For meg er det for eksempel helt selvfølgelig at man som foreldre kan trene. Mitt motto ble til etter hvert:

Trening er en fast del av livet, uansett hvilken fase jeg er i. Det handler aldri OM jeg skal trene, men OM HVORDAN.

Ved siden av turer i alle former (på fjellet, med joggesko, på sykkel, på ski osv) ble dans og håndball mine første organiserte aktiviteter med treningsglede. Siden, da jeg studerte i Oslo, ble gruppetimer med dans og utfordrende koreografi stammen i treningen. Etter hvert lærte jeg meg styrketrening. Og hele veien har jeg krydret livet med sykling og langrenn.

Jeg har trent mye forskjellig alltid.

Jogging lærte jeg meg å like ordentlig først da jeg traff mannen min. Han er «en jogger» etter mine begreper. Så nå er jogging en fast del av treningen min og strategien for å komme i raskere form. Nå har jeg til og med blitt en vinter-jogger og får jo stadig mer fleksible treningsvaner, noe som gjør det enklere å tenke seg et aktivt liv året rundt resten av livet.

Frode og jeg har i voksen alder sammen skapt en aktiv kjernefamilie. Sammen med min treningsglade mann og våre duracell-kaniner Magnus (4) og Didrik (2) blir det neppe et inaktivt liv med det først.

For tiden er jeg langt unna min vante fysiske form og gjør som så mange andre – trener meg i form. Jeg deler litt av prosjektet mitt her på bloggen hver søndag.

Jeg håper du har en deilig lørdag og at du har fått litt bevegelsesglede i dag?

Fortsatt god helg!

Hilsen Trine 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *