Det går ad undas

IMG_7688

Hver søndag deler jeg litt om hvordan det går med mitt eget private opptreningsprosjekt på bloggen. Jeg forteller litt om erfaringer fra uken som har gått og om fremgang, stagnasjon, oppturer og nedturer i treningsperioden jeg er i.

Fortiden, for de som ikke vet det, trener jeg med opp igjen etter en lengre periode i livet hvor formen har falt gradvis og mye. Jeg er veldig glad i å trene og grunnleggende positiv.

Kort oppsummert bygger jeg opp både styrken og kondisjonen steg for steg etter to tette svangerskap, to hastekeisersnitt, småbarnsfase med generelt lite søvn, samt søvnapné og år med uvanlig lange og mange sykdomsrunder. Det siste har nok hatt mest å si – både for tapt form og langdryg og krunglete vei tilbake. Ikke før har jeg tatt ett skritt frem, så blir jeg syk lenge og tar to skritt tilbake. Sånn har det vært i cirka to år nå. Og jeg driver på med min siste «to skritt tilbake» i skrivende stund.

Å gå gjennom denne tålmodighetsprøven er lærerikt for en som er vant til å være i god fysisk form, som trener andre og som er særdeles glad i og ha trening i livet sitt – uansett livsfase. Jeg trente og holdt meg aktiv helt frem til fødslene i begge graviditetene, benyttet muligheten til å være masse ute på trilleturer i svangerskapspermisjonene og trener vanligvis året rundt – enten det er ferie, hverdag, helg eller høytid.

Høsten 2016 kom endelig oppturen. Jeg var frisk og fikk trene med kontinuitet 4 måneder på rad og opplevde endelig at jeg fikk lagt grunnformen. Det var fantastisk å få kjenne på bedring av både helsen og formen. En stakket stund.

Så ble syk igjen så snart kalenderåret 2017 startet, og siden har jeg vært ufrivillig inaktiv med luftveisinfeksjon.

Kort oppsummert har jeg ikke trent som normalt siden midten av desember. Formen er på vei ned igjen. Savnet er stort!

Jeg trøster meg med at straks jeg omsider er 100 % meg selv og godt i gang igjen, så kjennes ikke ting så ille ut som nå. Og jeg kommer raskt i gjenge igjen. Det er min styrke!

At 2017 skal bli et knall treningsår – også for meg – er jeg dessuten helt overbevist om fortsatt, selv om året er redusert til 11 måneder, i beste fall.

Denne uken kom jeg i gang med mine treningsgrupper (2 online styrketimer og 2 kondisjonstimer med mine utegrupper) som planlagt, kun med fokus på å lede, trene og motivere. På grunn av formen skulle jeg ikke anstrenge meg selv. Det gikk ok. Formen ble dog litt verre igjen, men nå ser det ut som jeg er på vei opp for godt.

Jeg skal være ærlig å si at jeg hadde håpet å ha mer overskudd og være mer moden for å step-it-up den uken som kommer nå enn jeg er. Men nå er jeg vel heller usikker på det. Jeg prøver meg forsiktig frem en uke til og håper på det beste.

Så til mitt ukentlige søndagsspørsmål til meg selv- hvordan går mitt treningsprosjekt i år?

Ad undas!

Ingen trening i 2017. Ingen bedre form, tvert i mot. Ikke noe overskudd.

Sånn er livet nå. På treningsfronten. Deal med det. Riv deg i håret, kom over det. Tenk positivt og fremover. Trening er ikke alt. Osv..

Gleder meg sykt til å komme i gang igjen og ikke minst spre er treningsglede! 🙂

Håper alt er bra med seg 😉

Trine

For å følge meg på Facebook-siden min Trines Treningsglede gå inn her og klikk «likes» På den måten får du alle varslingene mine om livesendinger, blogginnlegg, inspirasjon og informasjon.

Instagramprofilen er @trinestreningsglede

4 kommentarer

  1. Annelin

    Ønsker deg masse god bedring! Og jeg regner med at du ganske snart er i gang igjen.
    Takk for inspiriasjon til ikke å gi opp til tross for motgang. Skal ikke gi opp jeg heller. Målet mitt er å bli mere aktiv hver dag.
    Jeg går en del- og har trent to ganger i uka- styrke en dag og kondisjon den andre dagen. Jeg trener ute fordi jeg ikke orker å være inne i et helsestudio. Har vært heldig å få trene sammen med to -tre andre.
    Jeg må ha de faste avtalene for å komme meg ut. Men det har vært mye sykdom blant de andre siste tiden så jeg har «trent» en del alene. Setter trent i hermetegn fordi jeg da som regel pleier å gå en lang tur i skogen- ca en time oppoverbakke. Men burde kanskje ha trent det jeg egentlig skulle istedet- og gått lang tur de andre dagene….
    Ha en fin kveld!

    1. Trines Treningsglede

      Synes du klarer deg veldig bra jeg, og knall jobbet at du fullfører når andre må trekke seg, det er ikke alltid lett. Fortsett som du gjør lenge og det blir veldig bra! 🙂 Og tusen takk for oppmuntrende ord!

  2. Monica Nysveen

    Jeg fikk litt lyst til å kommentere innlegget ditt fordi jeg kan kjenne meg igjen i noe av det du skriver (hastekeisersnitt to ganger, dog med ca 9 års mellomrom, sistemann fikk jeg når jeg var 38) mye jobb, studier, lite tid til trening. Mye vondt i kroppen gjorde til at jeg lengtet tilbake til «gamle dager» da formen og styrken var mye bedre. Jeg skjønte at jeg måtte ta tak, og bestemte meg for å starte med museskritt dvs det måtte være overkommelig og med små mål. Jeg meldte meg inn i et treningsstudio og målet var å komme meg dit en gang pr uke, en gåtur i uka ble sett på som ekstra bonus!! Livet ellers bestod av to egne barn, to bonusbarn, jobb, hus osv. Dette var det jeg kunne klare fant jeg ut, og det gjorde jeg. Det har selvfølgelig gått sakte, men målet er nådd etter flere år og idag føler jeg at kroppen er sterk og orker hverdagens mas. Og hva var målet mitt med dette innlegget?? Jo nemlig at ting tar tid og at barn, jobb, hus osv krever sitt ( men vil jo ikke være det foruten) Jeg har innsett at kropp og form ikke blir som før, men skal fortsette å holde meg i form innenfor det jeg får til. Nå i januar har jeg trent mer eller mindre regelmessig i 7 år og må si jeg er fornøyd. Ikke i superform, ikke slank og stram, kostholdet går ad undas innimellom, men det får så være. Vi må slutte å ønske oss det umulige og heller jobbe mot det som er mulig og som vi kan få tilLykke til!

    1. Trines Treningsglede

      Tusen takk for at du delte Monica! Så fint at du har kommet seg sakte men sikkert ti et sted som er bra nok i det livet man har 🙂 Motiverende å lykkes med et så langsiktig mål som ditt. Herlig! 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *