Den berømte «høstkroppen»

Fjellet1

Ja min altså, den som skulle være på plass før 1. september. Den sterke, spretne, smidige og utholdende kroppen som skulle gjøre susen både på vei opp på fargerike, høye fjelltopper, men også på vei ned i det hverdagslige, dype høstmørket. Den berømte høstkroppen fikk jeg ikke.

Å være i god form når man skal på hyttetur eller på fjelltur setter en ekstra piff på opplevelsen. Å gå både oppover og nedover i vakre omgivelser blir både lettere og flottere.

Synes jeg. Og jeg trives best med en eller flere turer til fjells om høsten. Derfor trente jeg allerede i våres mot høstkroppen.

En fjelltur er selvsagt å trakte etter uansett form, og er jo mosjon og trening i seg selv, i tillegg til naturopplevelse og alt det andre. Men med lett pust, sterke fraspark og en frisk kropp kan man velge blant flere og mer spektakulære og fysisk krevende turer. Med fysisk form kan man dessuten bære ting uten problemer, sprette lettere oppover stier og topper og skravle samtidig. Man går med overskudd og får overskudd. Man spiser og koser seg på tur og på hytta uten å tenke noe spesielt over det.

Derfor er høstkroppen ofte en motivasjon for meg på våren, i motsetning til sommerkroppen som er ganske unyttig egentlig. (Trenger vi den når vi skal slange oss på svaberg og strender? Ja da, jeg skjønner at man vil være attraktiv…)

I april satte jeg et mål om å komme i form – ikke til bikinisesongen men til fjelltursesongen. Jeg drømte om denne høstkroppen som skulle sveve innover fjellheimen og klatre opp mot topper – med en anorakk som satt løst over ryggen.  

Det blir fortsatt en tur til fjells i høst, men uten den berømte høstkroppen min – den gikk tapt på grunn av lang tids sykdom. De lange turene eller høye toppene blir det ikke i år. Men vi skal ha en spennende hyttetur på Beito hvor vi skal feire min 70-år gamle mor. Hun har vært en meget aktiv, sprek, allsidig og sterk dame, men har dessverre fått en nevromotorisk sykdom som gjør at hun ikke har vært noe særlig på fjellet de siste ti årene. Men nå!!!

Vi skal endelig få henne med ut på snaufjellet – ved hjelp av det flotte Helsesportsenteret på Beito!!! Vi skal på tur både store og små, med elektrisk rullestol, bæremeis, sykler osv.

Selv om drømmeformen gikk tapt denne høsten for min del og kanskje for noen av dere og (?), så motiverer det uansett å komme i så god form som mulig til denne fjellturen. Så jeg kan gå i vei minst mulig tungpustet, bære barna og mamma ved behov, gå med sekk, bæremeis, uten å få smerter i nakke og rygg og andre steder, osv.

Denne reduserte, men up-and-coming høstkroppen skal nok få en bra opplevelse likevel, hi hi.

Fjellet2

Høsten 2017 derimot – går det an å drømme om noen mer spektakulære fjellturer. Jeg har verken gått i Jotunheimen eller Rondane etter jeg fikk barn. Jeg krysser alt jeg har av fingre og tær for at sykdom blir mindre fremtredende i året som kommer, at jeg får lov til å trene jevnt og trutt og at formen neste høst er adskillig bedre.

Det er lov å drømme og la seg motivere av høstens muligheter i fjellet. Drømmer du så langt som til høsten 2017? En planlagt utfordrende fjelltur frem i tid kan virke vel så motiverende på mange som et løp, et renn eller et ritt. Det gjelder å finne sine egne, meningsfulle og inspirerende mål.

God lørdag folkens!

Sensommerhilsen fra Trine 🙂

For å få varslinger når jeg legger ut nye innlegg på bloggen, kan du trykke «likes» på min facebook-side Trines Treningsglede her.

2 kommentarer

  1. Ann-Elin

    Takk for inspirasjon og motivasjon Jeg vil også trene mot en god og funksjonell høstkropp! Går jeg ned i vekt på veien er det et gode for knærne mine.
    God lørdag og god helg!

    1. Trines Treningsglede

      Bare hyggelig, og fint å høre at jeg kan inspirere! God høst og trening 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *