Gleder meg helt enormt…

Savntopp

Om du ikke orker å lese en klissete kjærlighetserklæring til trening, så stopp og les nå.

For her kommer en beretning om mitt ektefølte og sterke savn etter å svette, anstrenge meg og bevege kroppen jevnt og trutt etter fem ukers sykdom og inaktivitet.

Jeg hopper over det negative jeg opplever som følge av fraværet av regelmessig trening over tid. Den tilstanden jeg er mer enn overmoden for å komme meg bort fra er ikke så inspirerende å lese om, selv om den for meg er viktig å kjenne på, registrere i min private treningsdagbok og bruke som grunnlag for å merke og måle fremgang når jeg er i gang igjen og dermed få motivasjon.

Det jeg heller vil er å dele hva det er jeg så inderlig savner? En kort og oversiktlig oppsummering kommer her rett fra hjertet – delt i tre:

Jeg savner å glede meg til trening

Sånn som jeg blant annet gjør her før jeg skal ha livesending på Facebook-siden min.

glad

Det er helt sant at jeg mange ganger i uken opplever noe positivt mentalt ved at jeg gleder meg til å trene. Både dance step timer, langkjøring (jogging) i marka, raske turer, sykling og alle danseinspirerte gruppetimer er aktiviteter jeg liker så utrolig godt i seg selv og som jeg ser frem til i forkant. Det krydrer ukene mine å planlegge og glede meg til det som er gode økter for meg.

Jeg har lenge savnet å kunne glede meg nå, og gjør det fortsatt. Det hadde hjulpet å vite når jeg kan ta min første treningsøkt, men i hele fem uker nå har jeg ikke visst det, for jeg har vært syk på en måte jeg ikke har vært bort i før med veldig langt forløp og treg fremgang. I dag derimot er første dagen jeg begynner å tenke at jeg er klar for å prøve å trene så smått, og bare tanken gjør meg altså i super godt humør.

Jeg savner selve treningen

Styrketrening gleder jeg meg sjelden direkte til i forkant.

Styrketrening

Men etter å ha varmet opp, kommet meg gjennom de første seriene og så smått begynt å trekke meg langt innover i meg selv med musikken på øret, er jeg i gang med noe som nesten alltid føles veldig godt og gøy. Nemlig å pushe de kjærkomne musklene til utmattelse, for så å ta det med ro i pausen. Snakke litt med kjente, drikke vann, lese litt nettavis…

Det er så digg å jobbe seg gjennom kroppen fysisk og konsentrere seg om å utfordre en del av gangen. I styrketrening kjenner jeg så konkret at kroppen får brynet seg og at det kommer til å gjøre meg sterkere, bedre rustet og mer i balanse fysisk.

Styrkefremgang er dessuten så enkelt å måle. Du kan nesten forvente deg at på et eller annet tidspunkt i løpet av økten, så kjenner du deg bedre enten det er teknisk, styrke- eller selvtillitsmessig.

Dance step trening gir meg en god følelse og smil om munnen fra første tone.

codlingweb-4049

Jeg elsker å bevege meg til rytmer og dundrende musikk. Blir bare glad rett og slett. Glemmer både at jeg trener og alt hverdagslig «stress», det er en god avkobling mentalt. Derfor vier jeg plass til slik trening i ukesprogrammet mitt. Jeg måler høyest makspuls i dance step faktisk, det er en aktivitet jeg har mye erfaring med og som jeg mestrer godt. Normalt opplever jeg derfor en kvalitativ og fullverdig kondisjonsøkt på steppen. Bruker innimellom pulsklokke for å sjekke hvordan jeg ligger intensitetsmessig.

En langtur i marka med musikk på øret er noe jeg faktisk kunne gjort mye oftere.

joggetrine

Det er tungt men føles alltid utelukkende som noe positivt. Jeg nyter både skånsomt kroppsarbeid i ulendt terreng og alt ved naturen. Måten trening i skogen gir meg så mye både mental og fysisk bare digger jeg. Mulighetene er så mange og det beste er hvis jeg har tid til å jogge til et mål, raste osv. Er det fint vær i tillegg føler jeg meg så heldig som får være der og gi hodet ro og kroppen arbeid. Da begynner jeg som i skisporet – smile og si hei til alle jeg passerer.

Sykling er også noe jeg nyter veldig mens jeg sitter der å tråkker og svetter, ser meg rundt, flytter meg langt – gjerne i transportøyemed.

sykkel3

Tankene flyter. Endorfiner og «lykkefølelse», som jo kommer med trening generelt, kjenner jeg veldig på når jeg kombinerer høy fart, kul musikk og det å komme seg langt avgårde, som på sykkel, og langrenn for den saks skyld. Man får så mange impulser på veien – enten det er i naturen man suser avgårde eller fra a til b på asfalt. Å flytte sin egen kroppsvekt med lår og legger føles så bra. Da gjør det ikke noe at jeg svir. Jeg er også veldig glad i å sykle til og fra gjøremål, jobbmøter eller sosiale avtaler.

Jeg savner den gode følelsen etterpå

Ingen ting kan erstatte den effekten trening gir etterpå. Humøret er steget, tankesirklene er mer positive, hodet er klarnet og ryddigere, musklene og kroppen er godslitne mens energien kjennes sterkere. Maten smaker så godt, avslapning nytes så veldig, nattesøvnen blir tyngre, dusjen føles så nødvendig og fortjent. Personlig føler jeg en blanding av renselse og oppbygning når jeg trener.

Og som jeg savner det også!!!

Kjære trening, snart er det deg og meg igjen. Jeg kan ikke vente til å ha deg rundt meg i hverdagen. Denne seige sykdomsperioden har gitt meg nok en bekreftelse på hvor mye du betyr for min livskvalitet. Fremgang, bedre form og bedre helse er selvsagt også noe jeg kommer til å sette enormt pris på.

Til tross for enkelte symptomer som henger igjen, og som ikke ser ut til å slippe taket, har jeg bestemt meg for å gi trening et forsøk i morgen. Rolig og tilpasset så klart! Planen er en lett styrkeøkt på Elixia med familien. På mange måter blir det bare å komme i gang. Jeg skal ikke bli særlig sliten, bare prøve det ut og kjenne litt på hvordan kroppen reagerer. Så tar vi det derfra.

Men uansett – jeg gleder meg helt sykt!

Dere hører nok fra meg på Facebook-siden min 🙂 Og jeg vil gjerne høre om sommertreningen din, så del gjerne da!

Sommerhilsen fra en optimistisk Trine

 For å få varslinger når jeg legger ut nye innlegg på bloggen, kan du trykke «likes» på min facebook-side Trines Treningsglede her.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *