Nå gjelder det ikke å gi opp

uke10

Jeg når ikke målene mine, det er bare å innse. Ingen joggemil, ingen tunge knebøy, ingen hang-ups, ikke noe planke – på tre uker i dag. Eller annen trening. Kun noen lette turer de siste dagene.

Sånn jeg føler det nå – med hoste, sår hals og konstant lett hodepine – er jeg dessuten heldig hvis det blir noe trening på meg den neste uken.

Målene jeg satte for formen i april var utfordrende og motiverende, men realistiske. Noen kortvarige forkjølelser og treningsopphold var forventet og iberegnet. Men en hel sammenhengende måned uten trening var det ikke rom for. Nå innser jeg at det ikke er mulig å nå målene jeg satte meg for styrke og kondisjon innen 1. september.

Dessverre.

Det er fristende å gi opp!

Husk at økt overskudd, en sterkere kropp og bedre form og helse generelt er det jeg jobber så fokusert mot om dagen. Mens det jeg opplever nå er det tvert motsatte – skrall forfatning, fallende fysisk form, stagnasjon i vektreduksjonen, lavt energinivå og mer muskelplager.

Om det er nedtur? Ja!!!

Målene jeg har satt meg for styrke og kondisjon er dessuten blitt demotiverende for de er ikke lengre positive og passe ambisiøse. På grunn av sykdom og langt, ufrivillig treningsopphold er de snarere uoppnåelige innen 1. september og derfor negative. Mål skal gi energi, lyst og pågangsmot men nå tar de i stedet piffen fra meg!   

Les om målene jeg satte meg her.

Så da gir jeg opp da?

Neei, det trodde dere nok ikke. Men jeg skal innrømme at en åpenbar løsning har ikke kommet deisende i fanget på meg denne gangen. Jeg forstår godt at man kan gi opp når man møter motstand av ulik art.

Det blir noen runder med tanker, men som det også kommer noe konstruktivt ut av.

Foruten å være i gang med undersøkelser og oppfølging hos leger har jeg landet på en måte å tenke på som jeg liker og kan leve med. 

Målsettingen min handlet ikke bare om hva jeg ønsket å oppnå, men også om når jeg ville oppnå den. Datoen 1. september ble ikke satt fordi jeg skulle delta i en konkurranse eller en opptaksprøve, men valgt ut i fra at målene for formen skulle være realistiske å nå – innen rekkevidde.          

Og grunnen til at jeg ikke får trent er utenfor min kontroll! Det hjelper å innse det. At jeg er syk med virus lenge får jeg ikke gjort noe med, annet enn å bruke sunn fornuft i forhold til søvn, hvile og sunn kost. For å være god med meg selv kan jeg også justere målene slik at de blir oppnåelige igjen, og selvsagt komme i gang igjen straks jeg er frisk.

Ingen ting av det jeg har gjort er dessuten bortkastet! En klok venninne minnet meg på det. Alt det grunnlaget jeg la de seks ukene hvor jeg var frisk og fikk trent akkurat sånn som jeg ville, blir neppe «borte».

Et kjennetegn ved målene jeg satte meg i april er at de er viktige for meg. Dette er viktig å huske på nå. Å være tro mot verdiene mine sitter ganske dypt i. Målene er personlige, indre motivert, gjennomtenkte, nøye formulert og betydningsfulle. Jeg skal nå mål okke som. Det presser meg enda nærmere løsningen.

Og sist men ikke minst – å sette ting i perspektiv funker nesten alltid. 

Jeg er på ferie på Hvasser med familien min. Det er så mye positivt rundt det som jeg kan fokusere helt og holdent på og glede meg over. Og det passer utmerket å gå turer med store og små.  

FrodeogMagnus

Heldig er jeg dessuten, for jeg har en veldig sterk og særdeles holdbar motivasjon til å holde meg i form og kan benytte alle de mulighetene som kommer når jeg blir frisk til å trene sånn som jeg har lyst.

Og så har jeg jo livet foran meg. Om jeg oppnår det jeg ønsker med formen nå litt forsinket, i oktober eller i november,  tenker jeg ikke om tre år «å nei, jeg kom ikke i form til september i 2016». Hvis jeg derimot ga opp fordi ikke alt gikk uten motstand og aldri kom i form…

Løsningen er plutselig åpenbar. «Planen» er å være syk et par uker til. Og glemme treningen litt. Så flytter jeg måldatoen frem – alt ettersom hvor langt treningsoppholdet blir. Så er jeg plutselig i rute igjen! 

Ikke er det noe nederlag. Jeg har ikke noe å angre på. Og vet ikke hva jeg skal ha dårlig samvittighet for. 

Ble rett og slett glad og optimistisk av å få ryddet opp i tankene. Livet byr på uforutsette ting som krever at man reflekterer, revurderer og justerer.

Nå tror jeg igjen på at målene mine kan nås med treningsgleden underveis i behold! Da er vi der vi skal være.

Gleder meg til en rolig tur i duskeregnet i morgen med Didrik i vogna, Magnus på sykkelen og Frode overalt på en gang. Ha en fin dag!

Trine 🙂 

For å få varslinger når jeg legger ut nye innlegg på bloggen, kan du trykke «likes» på min facebook-side Trines Treningsglede her.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *