Derfor nøler jeg ikke

Å vurdere frem og tilbake om jeg skal trene er noe jeg unngår. Når jeg ikke har så lyst, nok ork eller motivasjon, er nøling den sikreste veien til treningsdropp.

Før man er i gang er man kanskje ikke alltid så superklar for anstrengelsen man skal gjennom. Når man er kommet i gang derimot føles det alltid mye lettere. Derfor nøler jeg konsekvent ikke før trening, med mindre jeg brygger på noe eller er på vei til å bli syk. 

Uke32
En uke med en litt ruskete kropp endte med en energisk, avslappende og sosial søndag med familien.

Men denne uken har kroppen vært vanskelig å tyde. Allerede fra mandag av føltes den tung, stiv og litt småvond. Var jeg støl og sliten bare? Eller brygget jeg på noe? Ikke alltid så lett å vite. Men skal det bli kontinuitet på treningen, kan man ikke gi seg ved første tegn på motstand. Samtidig er det viktig å lytte til kroppen og justere seg ved behov.

I dag tenkte jeg å dele hvordan treningsopplevelser jeg har hatt denne uken, og hvordan jeg har møtt motstand og signaler fra kroppen – dag for dag. 

Uke31

Mandag følte jeg ikke veldig for å trene styrke. Kroppen var bare tung, kald, stiv og litt vond. Det satt langt inne å skifte til treningstøy. Magen murret dessuten og knebøy, markløft og planken, som stod på planen, er energikrevende og krever mye aktivering av kjernemuskulatur. De bød meg imot. Men jeg kom meg i klærne, og 

gjorde noe smart – for å si det selv, hehe:

  1. Jeg lyttet til kroppen og aksepterte det den ikke ville og løsrev meg fra planen.
  2. Jeg ga ikke opp alt, men kjente etter hvilke alternativer som kunne fungere.

Med helt andre øvelser enn planlagt endte jeg opp på SATS og trente styrke på overkroppen i apparater. Slike øvelser er enkle å utføre teknisk, og krever mindre energi og bruk av kjernemusklene. Alt går litt mer av seg selv. Tenk, å skifte til treningsklær, begynne med noe som føles lett for deg, og ikke forvente så mye, kan ende opp med å bli en veldig god treningsøkt og opplevelse.

Tirsdag hadde jeg noe av den samme tungheten i beina, men følte meg mer klar for å bruke kroppe og la ut på to runder rundt Sognsvann. Etter rolig oppvarming, løp jeg den første runden så fort jeg klarte og den andre i sakte tempo. Det var blytungt og jeg registrerte at jeg var over ett minutt tregere enn på testen jeg tok forleden. Det bekreftet at dagsformen ikke var helt på topp den dagen heller.

Onsdag slo kroppen tilbake med et enda klarere signal enn mandag – sår hals – igjen. Begynnende sår hals og trossing av det ved trening, har vært oppskriften på utallige sykdomsperioder i vinter og de siste årene, så nå tørr jeg ikke risikere mer. Nøling hoppet jeg glatt over – og la inn hviledag sporenstreks! Hele dagen tok jeg det veldig med ro. Kjipt føltes det, for jeg er så ivrig om dagen, men allerede morgenen etter var jeg klart bedre, så  jeg gjorde kanskje noe riktig ved å droppe trening helt.

Torsdag ut på dagen – kjente jeg meg klar for trening, men safet med en rolig styrkeøkt. Jeg velger ofte nettopp det når jeg skal i gang etter sykdom. Baseøvelser for hele kroppen føltes riktig igjen og det ble en bra økt. Styrken er ikke nevneverdig forbedret etter disse tre ukene, det er litt for tidlig, men jeg kan ane bedre kontakt med magemuskulaturen, mindre ryggsmerter etter natten og jeg begynner nå å legge på lit tyngre vekter i flere øvelser. Motiverende!

Kontinuitet er det jeg har manglet de siste årene, og det som skaper fremgang. Så jeg kommer til å hoppe i taket av den minste lille fremgang fremover – jeg bare advarer.

Uker6

Fredag var jeg enda mindre sår i halsen og formen ellers kjentes fin. Å løpe ute i regnet og bli kald og våt ville dog vært å be om bråk akkurat nå. I stedet for å vurdere å droppe markaturen i regn, tilpasset jeg meg og la heller en kort kondisjonsøkt innendørs på mølle. Det er ikke min favoritt, men det ble effektivt, tørt og behagelig.

FullSizeRender

Lørdag derimot – dance step 75 minutter – I love it! Jeg tok med meg barna, som var veldig positiv til et besøk i barnepassen. Det har blitt lite av det i det siste fordi jeg har vært syk, og eldstemann gledet seg til å komme dit igjen. Etter en uke med litt skurrende kropp, avlysning av trening, alternative økter og manglende fremgang, satt lørdagstreningen som ei kule! For en deilig start på helgen og nesten slutt på en tung uke. Etter trening og en *superkortsmåbarnsmammadusj* som jeg har blitt veldig god på, måtte jeg nærmest dra barna ut av barnepassen, og så rigget vi oss til ved bordene på Elixia I Asker og koste oss sammen med felles lunsj og matpakker. Disse morgenen er så deilig. Når vi er mette og fornøyde og klokken nærmer seg 12, er det sovetid for minstemann og han slukner før vi kjører ut av parkeringshuset.

Søndag – hviledag – kosedag – familiedag – lek og hyggge – bursdag og is. Rett og slett! Neste treningsuke har jeg ikke rukket å planlegge i detalj, men jeg kan legge ut ukeplanen på facebook senere.

Uke34

Setter veldig pris på at så mange kommer tilbake til bloggen. Og det er utrolig stas å se at også nye lesere kommer til. Litt og litt. Bloggen er langt fra formet ferdig, og jeg tar gjerne i mot innspill om hva slags temaer dere ønsker at jeg tar opp, treningsprogrammer dere ville jublet over eller spørsmål dere vil jeg skal besvare.

Ønsker dere en fortreffelig søndagskveld og en god start på en ny uke i morgen!

Hilsen Trine 🙂

For å få varslinger når jeg legger ut nye innlegg på bloggen, kan du trykke «likes» på min facebook-side Trines Treningsglede her.

 

 

 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *