Ingen perfekt start på helgen

Bot

Helgefølelsen er liksom positivt ladet den, uansett hvor mange helger man har hatt tidligere som ikke helt innfridde.

Ny fredag, nye forventninger om herlige fridager.

I går rakk jeg å kjenne på den deilige helgefølelsen i nøyaktig en heistur. En hvit og gul lang, smal jævel – unnskyld uttrykket – lå på frontruten min, og dro meg fort litt nærmere jorda.

Våre slitne pjokker i barnehagen skjønner ikke forskjell på mandager og fredager ennå. Det lyste ikke «så deilig med helg – nå skal vi kose oss» av dem. Tvert i mot luktet det hverdag.

Vel, nok om det, etter en helt vanlig fredagskveld i sofaen og en natt med litt for lite søvn visste jeg at lørdag formiddag ville bli som en drøm.

Hele familien skulle på SATS, og jeg skulle trene dance step – som er trening jeg elsker og har savnet veldig. Barna er glade når de får vært en time i «barnepassen», og Frode benytter gjerne løpemølle eller styrkerommet. Etterpå samles vi med våre fire matpakker, kjøper kaffe og melk i resepsjonen og spiser lunsj i ro og mak.

Disse lørdagsmorgenene på SATS har vi hatt mange av siden vi fikk barn, og alle fire trives godt med denne starten på dagen.

Men timen min begynner 9.15. Det krever faktisk nøye planlegging, vekkeklokke og naziregime på morgenkvisten, hvis vi skal rekke det. Vi var visst ute av trening i dag. Jeg sov for lenge. Frode glemte å være effektiv med barna. Vi hadde ikke pakket verken treningsbager eller stellebager kvelden før.

To bleiebarn som skal kjappe seg og hive i seg mat fordi mamma og pappa skal trene, som jo er utgangspunktet for «turen» ærlig talt…vi ga opp.

Det ble til at jeg heiv meg rundt, lå i venstrefilen fra Lysaker til Asker, husket å trekke parkeringslapp (!!!), og i det jeg løp forbi resepsjonen dro jeg med meg en dance-step-billett – trodde jeg.

Kun ett kjent fjes på en time med et vanligvis dedikert publikum, god plass til å plassere steppen selv fem minutter ut i timen og litt for langsom 80-talls musikk?

Kroppen fulgte oppvarmingsblokkene, men hodet beveget seg fra side til side og øynene lette febrilsk etter et tegn på at det i hvert fall er dance step den ukjente instruktøren skulle vikariere i. Kresen som jeg er på tiden min, måtte jeg bare spørre hun ved siden av;

Unnskyld, hva slags time er dette?

Skuffelsen var så enormt stor. At det ikke ble favorittreningen min på meg denne lørdagen heller så jeg ikke komme.

Jeg bestemte meg for å prioritere en egen styrkeøkt med de øvelsene som kroppen min trenger aller mest nå. Rygg, rygg, rygg…SATS på Bekkestua er et behagelig sted å trene styrke også i helgen og ligger på veien hjem fra Asker. Jeg la meg i venstrefilen på ny.

Så skulle en overraskende omkjøring stjele enda mer av min dyrbare treningstid. Jeg prøvde å tenke positivt hele morgenen/formiddagen, men sannheten er at jeg bare ble mer og mer irritert og muggen.

Inntil Frode ringte og sa at jeg kunne trene så lenge jeg ønsket uten å stresse hjem. Det hjalp, men jeg ville jo begynne dagen med familien og nyte våren…leke og sykle med guttene mine.

Jeg bestemte meg for å trene effektivt i en halvtime, og rakk akkurat en og en halv ryggøvelse før telefonen ringte på nytt. Har du begge garasjenøklene med deg? Øh, ja, når du spør, så ligger vel din også i bilen min.

Min overkokte hjerne hadde ikke klarte å tenke at de der hjemme ikke fikk tak i verken sykler, baller eller Didriks sovevogn uten den.

Ubrukte manualer tilbake i stativet, innom SATS-garderobe for tredje gang på under en time, betale nok en parkering og ligge på gassen igjen.

Det betød selvfølgelig alt for meg at de ivrige, ferdig påkledde barna fikk syklene sine. De som skulle ut på tur sammen med pappaen sin og de ferdig påkledde nabobarna som stod klare på sine sykler.

Klokken var blitt litt på tolv og jeg hadde verken trent eller fått vært sammen med familien min i noe særlig grad. Det kunne bare bli bedre!

Og det gjorde det. Ikke med treningen, men med andre viktige ting i livet. Både voksne og barn koste seg med hyggelige naboer i timevis, og vi fikk tatt litt vårrengjøring også.

Nå ber jeg pent om litt flyt i treningen snart. Ny dag i morgen 🙂

Hilsen Trine

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *